Neida, det er bare at du er rimelig på blåbærtur når du våkner etter å ha bortimot ligget i koma i X-antall uker. Det er vist ganske vanlig at noen prøver å dra kateteret ut av pikken også, etter en operasjon. Selv om det må gjøre dritvondt. Hvis du da ikke rir på etterdønninger av hauger med fentanyl og morfin da.

Gledelig er det vel neppe, og ligge der. Men hvilken rett har vi, til å si du skal ikke leve, men du kan få leve. Hvem har vel ikke lyst til å leve, når alt kommer til alt? Utenom de som vil gjøre det slutt da. Men flere av dem har egentlig bare hatt uflaks.

Ja, jeg er enig i at vi som kultur har et for mye distansert forhold til døden. Men hva hadde du valgt, om du ble syk neste uke? Hva om du har barn? Ikke sant, her er det mange hensyn og ta. Det begynner å bli ganske mange barn, som mangler en av eller begge foreldre allerede, av COVID19.

Men som også Daniel Griffin også nevner i en av sine oppdateringer. Han har vært med å redde noen mennesker, som ikke orker livet etterpå, og slutter å spise for å dø. Men da vet iallfall legen at han skal ikke ha dårlig samvittighet for det som skjer etterpå. For hvis helsepersonell skal begynne å velge mellom liv og død, der resultatet ikke er opplagt, vil også være en ekstrem påkjenning for dem. Så jeg skjønner dem godt, at dem prøver og redde en så langt det er mulig. Dem skal leve med seg selv etterpå.