Som nevnt er det veldig subjektivt hvilke bøker man liker og ikke. Her er noen eksempler på bøker jeg har likt særlig godt, i ingen bestemt rekkefølge:

Fjodor Dostojevskij - Forbrytelse og straff:
Av mange omtalt som Dostojevskijs magnum opus, er dette en meget mangefasettert roman som tar for seg spørsmålet om nettopp forbrytelse og straff. I romanen følger man den særegne Raskolnikov på sjelelige reise i det han begår overlagt drap på en pantelånerske og hennes søster. Romanen er veldig psykologisk preget, hvor man følger lange passasjer som utforsker forbrytelsens og straffens psykologi. En svært godt bok som kan leses på mange måter, og er egentlig ikke veldig tung å lese, men er forholdsvis lang (ca. 760 sider).

Johan Harstad - Max, Mischa og Tetoffensiven:
Et mesterverk av en bok om Max Hansens liv og virke i Amerika, hvor han flyttet i ung alder sammen sin familie fra lille Norge. Denne romanen er svært lang (1 100 sider), og kan tidvis være noe tung. Handlingen er lagt til oppveksten og livet til Max Hansen i teaterbransjen, hans forhold til kunstneren Mischa og onkelen Owen. Nå er det en tid siden jeg leste denne boken, men husker den fortsatt som en av de beste bokopplevelsene jeg har hatt.

Gregory David Roberts - Shantaram:
Forholdsvis kjent skjønnlitterær biografi som er løst basert på forfatterens liv som rømling i India. Her møter man den eks-narkomane Lin på hans reise og utvikling i slummen i datidens Bombay (romanen er lagt til 1980-tallet om jeg ikke husker feil), fra selvlært lege i slum-traktene, til en del av den mektige indiske mafiaen. Jeg synes dette er en bra bok, selv om språket i noen grad er preget av vel mye adjektivbruk. Boka er også drøyt lang, men fortsatt en veldig god leseopplevelse. Det kom vel også en oppfølger til denne, men den har jeg ikke lest enda.

Cormac McCarthy - Blodmeridianen:
Boka er vel klassifisert som skittenrealistisk litteratur, en sjanger som McCarthy mestrer godt. Her følger vi et ungt, navnløst barn i Midtvesten (Amerika) på 1850-tallet. Dette barnet har ikke opplevd annet en lidelse hele sin barndom, og ender opp med å bli med en gjeng skalp-jegere for å tjene til livets opphold. Romanen er skrevet i et litt "gammeldags" og tungt språk, med drøye og brutale skildringer av vold og lidelse.

Av populærvitenskapelig litteratur har jeg satt stor pris på Yuval Noah Harari sine bøker Sapiens, Homo Deus og 21. Spørsmål for det 21. Århundret. Av mer spesielle interesser innenfor økonomi kan jeg anbefale Kapitalen i det 21. Århundre av Thomas Piketty og Narconomics av Tom Wainwright. Pikettys Kapitalen har mottatt en del kritikk for tvilsomme valg av metoder for å vise inntekts- og fomuesutvikling. Til tross for dette gir boka en god indikasjon på hvor den økonomiske utviklingen er på vei, og argumenterer for ellers ganske sosialistiske løsninger på denne utviklingen, deriblant en internajonal, progressiv skatt på formue. Uansett spennende tanker, selv om det er en utopi som beskrives

Kan forøvrig anbefale Goodreads.com for å holde oversikt over hva man har lest, leser og ønsker å lese.