Har egentlig ikke tråla tråden så nøye, men tror den her er litt utenom resten.

I begynnelsen av juni 1982 var jeg nesten 5 år, og mora mi var i Libanon i to uker, med lillebroren min ca 3 måneder på vei. De som kan litt om midtøsten skjønner vel greia her nå. Det var akkurat samtidig som Israel angrep/invaderte Libanon. Husker hun hadde med en liten eske med bombesplinter hjem, som hun hadde plukket opp i området de var i. En av de andre i gruppa hun reiste med rakk ikke å komme seg inn i bomberommet i tide før et angrep, og hadde blitt truffet av en splint i ryggen. Like før noe jeg tror må ha vært det første angrepet hadde en fyr fra PLO kommet kjørende i en jeep og tatt dem med seg ut fra byen, broen der han fant dem hadde blitt bombet en halv time senere (fyren viste seg, såvidt jeg har forstått fra mora mi, å være Khalil al-Wazir. Husker hun ble veldig satt ut når vi leste om drapet, og det var da hun fortalte det). Samme brua (selvsagt gjenoppbygget) ble bomba igjen i 2006. Husker når vi var og møtte henne på Fornebu når hun kom hjem.

Jeg grøsser fremdeles når jeg tenker på det, og det har egentlig bare blitt skumlere og skumlere ettersom årene har gått, og jeg har forstått mer av hele greia og hvor farlig det faktisk var. Kan vel også forklare litt av hvorfor jeg aldri kommer til å godta Israels oppførsel i Palestina, og jeg avslutter med en liten off-topic-melding til de som forsvarer israels bombing av sivile: Brenn. Jeg håper dere får oppleve noe liknende selv en gang så dere vet hvor jævelig det er.