Jeg har bestandig vært utstyrt med litt for god fantasi. Det er fordeler og ulemper med det, men det gjør at jeg den dag i dag er uhyggelig lettskremt. Bedre er det ikke at jeg ikke beveger meg så kjapt, så om det skulle være noe farlig så er jeg fucked uansett. I en skrekkfilm ville jeg være den andre eller tredje som strøk med.

Anyway, som barn skjedde det mange ting som satte en støkk i meg, men det er en som stiller seg helt klart som den verste.

Jeg kommer hjem fra skolen til tomt hus. Jeg var vel en 8-9ish da tror jeg. Tissetrengt som faen all den tid toalettene på skolen ikke hadde fristet noe særlig går jeg på do, og i doen ligger det noe papir. Av en eller annen grunn skyller jeg da ned først, før jeg skal gjøre det jeg skal. Og så ser jeg det. I det boblende og brusende vannet ligger det en svart hånd.

Instinktet reagerer fortere enn man skulle tro, og i løpet av få sekunder befinner jeg meg en etasje over, under et teppe på en sofa. Forsatt tissetrengt. Det gikk to eller tre timer før foreldre kom hjem og kunne sjekke for meg. Og det var delvis korrekt det jeg hadde sett. Det som var der SÅ ut som en hånd hvis man så det gjennom vann som beveget seg. Det som var der var restene av en gammel jerntabelett, for tidligere var ofte de pakket inn i sjokolade. Mamma hadde mistet en slik en på gulvet og hevet den i do. Så hadde den ligget og smeltet der inntil jeg kom hjem og skylte ned, og den ble klint utover til formen av en hånd. Først da vågde jeg meg på do.