Jeg er en person som tidvis har søvnforstyrrelser i stressfulle perioder. Generelt sett, så er jeg en person som lever i mine egne tanker på den måten at hvis jeg sitter og tenker på en samtale jeg har hatt, så kan jeg ta meg selv i å lage munnbevegelser før jeg kommer "tilbake" til virkeligheten. Videre skriver jeg temaene for avsnittene i fet skrift.

Min teori er at når man har vært våken lenge, så ønsker hjernen å slappe av, dermed reduseres alt "krimskrams" av tanker og hjernen fokuserer i større grad på hva som egentlig er fokuset ditt. Dermed opplever man også at kreativiteten økes ettersom hjernen bruker langt mindre energi på alt mulig annet. Jeg merker dette selv akkurat nå som jeg skriver etter å ha vært våken nå i 18 timer. Jeg har 100% fokus på det jeg skriver akkurat nå kontra hva jeg vanligvis har dersom jeg skriver innen jeg har vært våken i 8 timer.

Min erfaring er at ha vært vært våken i 36 timer, har følgende skjedd etter 24 timers våkenhet:
1. Jeg har vært mye mer skjerpet med tanke på fokus, kan lett kobles mot det jeg skrev over.
2. Hver halvtime har jeg blitt helt susete.
3. Jeg har brukt en halvtime på å sovne, selv om jeg har vært våken så lenge, dette på grunn av kreativitet.

Menneskets søvnmønster er også en ting å ta med i tankene. Hvis vi går langt nok tilbake i tid, så har mennesket aldri sovet i 8 timer av natur. I tider hvor vi måtte passe oss for rovdyr, har vi brukt et søvnmønster på 2-3 timer (mener jeg å ha lest) her og 2-3 timer der. Dette for å rulere slik at noen var på vakt til enhver tid. Det kan godt tenkes at noen mennesker idag reagerer med "sjokk" over hvor lenge vi faktisk sover, og dermed trenger tid for å hente seg inn igjen. Jeg merker selv at jeg liker en døgnrytme hvor jeg sover litt her og der, men på grunn av samfunnsstrukturen ikke kan følge denne rytmen.

Nattens innvirkninger er også viktig. Om natten så forsvinner dagslyset og dermed også en "overeksponering" av verden rundt oss. Vi ser kun det som er belyst, og dette kan også kobles opp til fokus. Når alt er opplyst, så får vi inn langt flere sanseintrykk og derfor vil også hjernen ha mye mer å prossesere som igjen fører til mindre kapasitet til det som er i fokus. Samtidig er også natteroen viktig, det at det er lite aktivitet rundt oss fører med seg at vi trenger i mindre grad å prossesere det som skjer rundt oss, dermed har vi også mere kapasitet ledig til å fokusere på det som er viktig for oss. Dette merker jeg godt når jeg og en kamerat driver med musikkproduksjon. Hadde vi befinnet oss i et stort rom i 1. etasje med mange vinduer, så tror jeg vi ikke hadde vært like fokuserte som når vi befinner oss i kjelleren med kunstig belysning. Det handler altså om hvor mange sanseinntrykk man får.

Min konklusjon er derfor at kombinasjonen: lang våkentid + natt = mindre sanseinntrykk og mindre bakgrunnsprossesering. Dette fører med seg at hjernen vil i større grad fokusere på det som er viktig for enkeltindividet, og det vil forklare denne kreative "brainstormingen" som skjer utover kvelden og natten.

(Med forbehold om heftige trykkfeil grunnet en god støyt cognac etter en lang nattevakt på bakeriet i området).