Vær der for henne så mye som du og andre venner kan og finn ut hvor alvorlig det er, samtidig hjelper oppmerksomheten på hennes humør. Det fineste jeg opplever er når noen hjelper meg helt uten grunn når jeg er langt nede. Gg om det er noen hun liker veldig godt, få med henne også. Og gi henne litt oppmerksomhet rett og slett, mennesker og hunder er likere en folk liker å innrømme, vi digger begge oppmerksomhet fra de vi liker spesielt.

Men vist dere er skikkelig bekymret eller om hun har truet medå ta livet på en bestemt måte, så ville jeg snakket med foreldre eller en i et eller annet sted i hjelpeaparatet, helst en person du kjenner som du stoler på. Det er ikke kult å bli tvangsinnlagt på psykriatrisk i en evighet med selvmordvakt, om man ikke trenger en slik greie rundt seg, da er saken en helt annen. Jeg satt 6mnd på psykriatrisk uten noen selvmordsforsøk eller trusler om det. Men jeg var speed psykose, som går fort over bare man får sove og spise litt. Jeg ble holdt der 6mnd, pga asperger syndrom er ganske tydelig på meg hvertfall, og det er det jævligste jeg noengang har levd igjenom. Tvangs ditt og tvangs datt, tvangsmedsinering.

Poenget med å si det er bare enkelt, ikke tilkall lege, psykriater+++ og slikt om det bare er en ungdomslig fascinasjon for døden, det har mange. Husker når bandet him var populært i ungdommen og folk snakket om å dø for kjærligheten. Og hvem de helst ville dø med, fy faen så teit det var.

Jeg er selv suicidal på et vis, tenker på det hver eneste dag, men jeg er også lykkelig hver eneste dag, mye pga musikk, hunden, bestevennen min og mormor=) Det svinger fra a til å med meg, og jeg er aldri midt i mellom. Dette er slitsomt for å si det pent. Men det er mitt liv og jeg må leve det, ingen andre gidder ta fra meg denne jobben, haha=)

Jeg koser meg i dag, håper alle som leser så langt gjør det samme=)

s