Sitat av
barelitt
Jente (dame?) på 22 år her. Fullført bachelor og går første året på master.
Har ruset meg siden jeg var 14, kanskje 13. Startet med hasj og xanor som jeg fikk av min daværende kjæreste. Eskalerte fort til masse 2cb, kokain, amf, LSD, sopp, MDMA osv.
Bruker hovedsakelig hasj, 2cb, rivo, amf og kola nå. Hasj og kola hver dag. Har klart å balansere livet mitt med jobb, skole, familie, venner og rus frem til nå. Men nå er jeg rett og slett jævlig lei av å ruse meg. Det er bare for vanen, avhengigheten. For å klare å gjennomføre helt grunnleggende ting som å spise og å sove. Det hadde vært så uendelig godt å legge det bort, noe kjæresten min gjorde i sommer. Han har ikke drukket så mye som én øl siden august, og nå er det min tur.
Det er nedverdigende og jævlig å måtte dra frem kolaen foran han - ikke fordi jeg vil, men fordi jeg ikke har noe valg. Psyken min er ødelagt etter en vanskelig barndom. Jeg er en fuck-up av en slags semifungerende narkoman. Alle vennene mine ruser seg og alle vennene til kjæresten min ruser seg. At jeg har klart å opprettholde livet mitt i den grad jeg har, er et mirakel.
Studiene går så som så, jeg hadde ikke klart det uten rusen. Ikke jobben eller familiesammenkomster heller. Jeg tror ikke jeg hadde klart noe uten å være blandingsrusa herfra og til helvete. Jeg er ferdig med å føle meg dritt, og fra i dag skal jeg gå cold-turkey.
Tenker å oppdatere litt her om hvordan det går. Ønsk meg lykke til
Hei,
Jeg har også fullført bachelor ++, samtidig som jeg var fulltidsnarkoman. Klarte til og med å balansere jobb, samboer, husetablering og barn en periode etter endte studier. Så sa det bom stopp. Jeg klarte ikke lenger å lyve til meg selv og si dette var noe jeg håndterte. Jeg måtte i behandling.
Sprakk flere ganger etter endt behandling. Begynte i LAR, og måtte i behandling en gang til, da i ett år. Da stod det om samboeren min og barna våre. Så langt går det bra, men det er en tøff jobb.
Det jeg vil frem til er at jeg kjenner meg igjen i deg, og jeg tror du trenger rusbehandling, og forsåvidt all annen hjelp du måtte trenge. Du kommer garantert til å sprekke igjen, og da råder jeg deg til å legge deg inn på avrusning. Legg alle kortene på bordet, og si at du trenger hjelp!
Jeg tror ikke du noen gang klarer å slutte på egenhånd, rusbruken din har gått for langt til det.
Be om hjelp. Den finnes, og det er jævlig deilig å bare åpne seg opp og være ærlig om hvordan man har det.