Hei

Jeg vet ikke hvor jeg skal skrive, men tenkte at dette kanskje er riktig sted å fortelle om situasjonen min.

Jeg har en historie med mye rusmisbruk, psykisk sykdom, mye innleggelser, overgrep i barndom og ungdom.

Det har gått bedre de siste årene, men slik det er i dag er jeg på nedtrapping på subutex i samarbeid med fastlege og ARA. Jeg tar ukentlige urinprøver som er FOR lett å jukse på for å beholde lappen. Lappen er utrolig viktig for meg.

Jeg har trappet ned svært langsomt på subutex, er på 3 mg nå og meningen er at jeg skal begynne på temgesic når jeg kommer under 2 mg subutex da disse har samme virkestoff, men mindre per tablett så jeg kanskje slipper unna for mye abstinenser når jeg skal av.

Problemet nå er at jeg det siste året har begynt å skyte subutexen. Og er mer avhengig av nåla enn virkningen jeg knapt merker noe til. Jeg har kjøpt subutex illegalt og går på større dose enn legen tror. Jeg har også brukt xanor og div benzo det siste året etter jeg fant ut av hvor lett det var å jukse på urinprøvene de tar (de sendes ikke til lab). Har røkt en del hasj de siste 2-3 årene, men ikke i år, og er innstilt på å fortsette med det. Benzo tar jeg ikke hver dag, men det er fler av dagene jeg tar enn ikke tar.

om 7-8 uker kommer de til å ta blodprøver og sende inn + urinprøver for å beholde lappen, så da MÅ jeg være clean fra benzo, thc og være på dosen subutex legen skriver ut. Hvis ikke ryker lappen.

Jeg har slitt mer psykisk det siste halvåret og har vurdert innleggelse for hjelp og støtte, men har ikke turt da jeg regner med de vil teste meg under innleggelse og finne ut at jeg tar mer og andre ting enn jeg skal. Det har til tider vært uutholdelig.

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gå så langt som å ta subutexen i sprøyter. Men nå har jeg tydelige merker på armene og i sommer måtte jeg bruke genser for å skjule at jeg bruker sprøyte. Jeg finner ikke lenger årene og må stikke typ 6-8 ganger før jeg treffer en åre.

I dag har jeg ikke brukt sprøyte og kun tatt 6 mg mot mine "vanlige" 14-15 mg jeg har tatt den siste tiden.

Jeg lurer på om noen har noen råd til meg? Jeg isolerer meg mye, føler at livet ikke gir mening og tør ikke si noe om dette til helsepersonell. Lappen ryker, de vil bli skuffet, og jeg har liksom bygd opp tillit ved å levere rene urinprøver (som ikke kommer fra meg) i lang tid.

Orker heller ikke tanken på videre nedtrapping på subutex... er ikke i form og ikke motivert.

Hva gjør jeg i denne situasjonen?

Takker for alle svar.


Hilsen desperat mann i slutten av 20årene