Man må jo nesten se på resten av partiet, ikke bare narkotikapolitikken i et vakuum. Det er nødvendigvis en mye større nyhet hvis et seriøst parti setter det på lista. DLF har alltid vært og vil, antagelig alltid være, et marginalt parti med toppen et par hundre stemmer. De er harde libertarianere og vil derfor alltid velge mindre statlig involvering hvis det er et alternativ, og ofte også der det ikke egentlig er et alternativ. I samme måte er det ikke eksepsjonelt hvis jeg starter et parti med fri ruspolitikk fordi jeg fremdeles må få over sperregrensa for å komme inn på tinget, og så på en eller annen bizarr grunn mane frem flertall for total omveltning av eksisterende regulering.

Verdt å merke seg er at DLF mer enn gjerne hadde tillatt f.eks. reklame for narkotika til barn, siden det offentlige skal være en ren nattvekterstat som beskytter mot voldsforbrytelser. Selv er jeg ingen legaliseringsforkjemper, men folk som er en del av legaliseringsbevegelsen gjør seg selv fort en bjørnetjeneste ved å koble bånd til et parti uten makt, men med problematiske synspunkter. Skal man først selge sjela og kobles til partier bør man i det minste kunne tjene på partiets oppslutning mens man sitter der og svelger kameler.