Jeg ser det helt motsatt og blir veldig inspirert av den store påvirkningskraften til demonstrasjoner, protester, annen politisk aktivisme og menneskerettsforekjempere. Uten opprør og protester hadde ikke slavene blitt satt fri av det britiske imperiet, kvinner hadde ikke hatt stemmerett eller arbeidsrett, homofili hadde fortsatt vært straffbart og ulovlig slik det var i Norge frem til 1972, arbeiderbevegelsen kjempet i gatene for arbeidsrettighetene vi har i dag, protester og demonstrasjoner førte til at det opprinnelige datalagringsdirektivet ble stoppet, det har ført til mange gjennomslag for miljøbevegelsen, den islandske revolusjonen som kanskje i mine øyne er den mest forbilledlige i nyere tid i hele verden, og for menneskerettigheter verden rundt helt fra slavene, til indianerfolkene til ola nordmann.

Det blir veldig feil, direkte ukorrekt å si at demonstrasjoner ikke fører frem.
Det er mange hva skal man si, lokale saker som dammer, master, bygging og skoger som demonstrasjoner ikke har endret myndighetenes eller kommunens beslutning. Men i saker om menneskerettigheter og menneskesyn har det hatt enorm påvirkningskraft, og kampen mot rasisme er ikke slutt.

Én enkelt demonstrasjon er selvsagt ingen tryllestav som løser alt på dagen, man må kjempe for å vinne, man må mobilisere, man må spre kunnskap og få folk til å lytte og lære seg hvorfor saken er viktig. Særlig i saker hvor uretten ikke rammer dem selv personlig er kunnskap viktig, for det er ofte det som gjør folk passive: uvitenhet og privilegier. Det er viktig å kunne se at det ikke dreier seg om en enkelt sak, ett tilfelle, eller saker vi er hjelpesløse i. Det er vi jo ikke, for det er sammen vi er sterke og sammen vi faktisk har fått og fortsetter å få til forandring. Det er viktig å se helheten, som i dette tilfellet handler om strukturell og systematisk rasisme, ikke en enkeltsak, ikke bare om politivold, men om at det er 280% større sjanse for en svart som blir pågrepet blir drept av politiet pga rasistiske profilering enn en hvit som blir pågrepet i USA, til tross for at hvite er oftere bevæpnet. Det er rasistisk profilering som vi også har i Norge, en svart sjåfør, reisende med fly eller gjennom tollen, eller ungdomsgruppe som henger eller ferdes sammen offentlig blir mye mer mistenkeliggjort og utøvd maktmisbruk mot av politiet enn en hvit ungdomsgruppe.
Saken er også mye større enn politiets behandling av svarte, for politiet er mennesker de også og det er minst like rasistiske holdninger blandt alle mulig mennesker i samfunnet. Arbeidsgivere, naboer, forbipasserende, butikkeiere, alle arenaer og til og med blandt venner. Det er det markeringen ønsker å sette en stopper for, det å vise sin støtte til alle utsatt for rasisme, det å ta et aktivt standpunkt mot rasisme, og som du sier det å spre bevissthet.