Har tenkt mye på dette selv. Har mer eller mindre lagt psykedelika på hylla for en del år siden, men husker jeg tenkte på det da, og mener å huske jeg kanskje spurte han, men kom fram til at det ikke nødvendigvis var så lurt. Jeg tror absolutt det kunne vært til enorm hjelp, men tror det blir litt risky og kan hende det hadde gitt han økt angst på lang sikt. MDMA er jeg imidlertid ganske sikker på at kunne gjort mye godt (i rett setting selvfølgelig), men vet ikke hvor åpen han er for det, og uansett er det nok greit å vente litt med det. Det kan hende han går på SSRI nå for alt jeg vet, men hvis ikke tror jeg også det kunne gitt han motivasjonen til å begynne å gjøre nye ting, bare skritt for skritt. Etterhvert som han ser at han mestrer mer enn hadde hadde trodd, ville mye av problemene forsvinne, men dette er en prosess som kommer til å ta tid.

Dere som tror jeg ser ned på han og gjør dette av egoistiske årsaker har faktisk gitt meg en idé. Det er jo slik han ser på seg selv. At han er svak/udugelig etc. Men all motgangen han har hatt har jo også gitt han en ekstrem styrke. Han må bare klare å finne den. Hvis jeg klarer å få han til å tro på det, og at han ikke kan sammenligne seg med andre, som ikke har blitt brutt ned en brøkdel av det han har, kan det kanskje hjelpe han til å finne en ny tro på seg selv og gi faen i hva folk tenker om han når de ikke aner hva han har vært igjennom.

Har ikke fått møtt han enda, men tenker å prøve å få han til å komme bort en tur en dag, og bare chille og ta et par øl. Så kan han hjelpe meg å komme videre på Skyrim etc. Men ettersom det ikke er lenge siden familien hadde en slags intervention med han, tenker jeg det er greit å la sånne ting ligge, slik at han ikke tenker jeg har en agenda