Kan ikke se mye nedlatende i det du skriver, syntes det er rørende at du fortsatt bryr deg.
Det ideelle hadde nok vært psykiatrisk behandling. Psykolog og medisinering. Han høres ganske deppa ut, men det er ikke alltid lett å få noen til å gå med på sånt. Det er så trygt og kjent nedi hullet man graver seg ned i.

Han høres ut som en som kunne hatt terapautisk nytte av en tur i trygge omgivelser med folk han stoler på. For å se at livet kan være lysere, men det er så sketchy å anbefale rusmidler. Prøv heller å få han til legen. De deler ut SSRI'er ganske løst. Kanskje det kan være starten på noe.

Fortsett å inviter han på ting selv om han ikke sier ja, kanskje han føler seg bedre en dag og vil være med igjen. Jeg har like lite peiling som hvem som helst, men det er bedre enn å aldri bli invitert.