Jeg ser på de som lever der som like mye i livet og ekte som oss alle andre, og samtidig ser jeg det som andre prøver å overbevise meg om, at det bare er hjernen min/underbevisstheten, men på dette tidspunktet i livet mitt er det å tro at jeg er alene i den verdenen litt som å tro at jorda er midtpunktet i universet, det blir litt for stor egotrip i mine øyne.