Det utsagnet er jeg litt lei av å høre fra folk i rusbehandling. Jober i rusomsorgen selv. Det virker som endel tror at A er best og C er dårligst, men det handler kun om avhengighetspotensiale/ruspotensiale, ikke om hvor god effekt medisinen har For en rekke tilstander er C-preparater den klart beste behandlinga, ta f.eks bipolar lidelse som er en gjenganger blant mange med rusproblemer, lithium/lamictal er begge C-prep og har meget god effekt for mange. Ingen A eller B-prep har meg bekjent noen varig stabiliserende effekt his bipolare. Samme greia ved flere av psykoselidelsene og hvor mange klarer seg bra med antipsykotika. Ved LAR og ADHD er A-prep førstevalg, men ved mange andre rusrelaterte eller psykiatriske lidelser er C-preps det klart beste

Synes du har en bra innsikt ellers. For å lykkes på lang sikt enten som rusfri eller hvor man ruser seg såpass lite at man kan fungere med det man ønsker i livet er det personen selv som må ta valgene. Man kan få god hjelp, men man må selv velge å ta tak i de vanskelige tingene som gjør at man flykter unna med rus. Mange har opplevd traumer og rus skyver dem effektivt foran seg, men problemet går ikke bort før man får snakket ut og får bearbeida det vonde. Man må fylle livet med aktiviteter som jobb, skole og hobbier og være sammen(gode) venner og familie. De jeg har fulgt som virkelig har lyktes har fått til mye av det.

Noe sier meg at du blir medisinert med dexamfetamin for ADHD-en din nå, Tøffetom

Bra innlegg, godt skrevet! Synes selv mitt opphold på avrusning (2 uker) hadde sine mangler i forhold til oppfølging der inne og spesielt ettervern!
Jeg havnet jo der på grunn av mitt kjærlighetsforhold til piller, og selv om jeg sa at jeg ikke ville ha Sobril pakket de det på meg.

Men jeg må også rose menneskene som jobber med rusmisbrukere for sin uforbeholdne omsorg og tålmodighet. De ser jo tross alt folk ende opp på avrusning igjen og igjen og igjen.. Allikevel har de tro og håp (hvertfall håp) for personen og de gjør sitt beste for å støtte pasientene så lenge de er der.

Konklusjon: Fantastiske ansatte med genuin lyst til å hjelpe, men opplegget burde det gjøres noe med. SPESIELT når pasientene skal ut i det virkelige liv igjen hvor ingen passer på at de ikke ruser seg.