Leser nå denne tråden igjen etter noen år, og blir faktisk litt glad på hans vegne.

Mannen endte opp i fengsel, gjelden han sannsynligvis ikke kan betale tilbake kommer til å koste felleskapet mange penger. En tendens jeg ser i denne historien, og jeg mener det bare blir mer og mer av er disse endeløse sy puter under armene-løsningene. Though love fungerte før, hvorfor ikke nå lengre? Det er så mye dilling og dulling, og slik som i dette eksempelet fikk han aldri kjenne reelt på konsekvensene av sine valg. Jeg er sikker på at hvis han IKKE hadde fått økonomisk hjelp, hadde han hatt det mye bedre nå.

Jeg har forståelse for at spilleavhengighet kan være jævlig for pårørende og den det gjelder, men har selv opplevd å være så fattig over en periode at internettforbindelse og datamaskin (med unntak av de på biblioteket) har vært et gode jeg ikke hadde råd til. Jeg tror at det å føle skikkelig på det og ikke ha noe sikkerhetsnett, kan være utrolig sunt og lærerikt for en misbruker så lenge det ikke står om livet. Det at han faktisk hadde både tid og mulighet til og drive svindel på Finn.no og mot sin egen mor vitner om at han aldri ble dytta ut av komfortsonen. Vi får se om fengsel blir en oppvekker, noe jeg tviler på.