Pleide å tenke "faen at jeg er så sent ute med å få barn!" og så begynt å nærme meg 40 årene. Visste ikke helt om jeg engang vil det. Det pleide å tynge meg ned å ikke få noen etterkommere. Å ikke fått spredd DNAet mitt.

Men så kom jeg til å tenke på at det spiller egentlig ingen rolle! Og da ble jeg glad. Fordi - ikke bare er våre liv midlertidige. Hele menneskeheten er midlertidig. Solen og galaksen vår er midlertidig. Hele vår eksistens er ingenting i et kosmisk tidsperspektiv.

Siden vi ikke kan vinne mot universet. Siden entrophy og død er uungåelig ikke bare for oss individer, men for hele rasen vår. Så er faktisk det å få barn Vs det å ikke få barn - LIKE MENINGSLØST! Så yeah, kanskje litt fucked opp haha. Men det gjorde meg glad å innse at begge alternativene leder til samme resultat ergo every decision is ultimately meaningless.