Mjæ. Jeg blir litt ekstra provosert når risikogruppene selv sitter i klynger og slafser napoleonskake som om vi levde i 2019 eller noe. Det er faktisk ikke for min egen skyld at jeg sitter innesperret alene med hjemmeskole og hjemmekontor, videomøter med hylende unge på armen, null voksenkontakt og sosialt liv, bekymrer meg for jobbsituasjon og ofrer kanskje måneder med behandling. Det er jo dem vi prøver å holde liv i her, for faen.