Gode argumenter for en dårlig sak er vanskelige å oppdrive, og hadde de vært der så hadde noen trolig klart å formulere de innen nå.

Dødsstraff er helt enkelt utstyrt med en del dealbreakers som gjør all videre vurdering uinteressant: Vi gidder for eksempel ikke å vurdere om prisen vi må betale er rimelig for et produkt vi ikke ønsker å eie. Ei heller gidder vi å bruke tid på sluttresultater vi ikke ønsker å nå. Dødsstraff feiler ganske spektakulært på dette punktet. La oss anta at de som ønsker seg dødsstraff på ramme alvor vil ha et tryggere samfunn. Det er sånt de alle sammen sier, men det er ikke gitt at det er sant! La oss likevel for diskusjonens skyld tro de. OK, kult, sluttresultatet de ser for seg er aktverdig nok; et tryggere samfunn med mindre drap kan vi enes om at er good stuff. Men dødsstraff reduserer ikke drapsraten! Det er helt enkelt ikke et egna virkemiddel for å nå målet, hvilket har blitt behørig dokumentert opp gjennom årene. Dermed er alle andre faktorer, så som hvorvidt vi kan garantere at ingen justismord forekommer totalt meningsløst å bruke tid på - som rasjonelle mennesker kommer vi ikke til å gripe etter dødsstraff uansett, for det vil ikke hjelpe oss å nå målet vårt.

OK, hvis målet er å redusere drapsraten så funker ikke dødsstraff - men hva om vi ser på andre forbrytelser, så som skattesnusk? Her kunne man alltids hevde at dødsstraff kanskje kunne fått et og annet dresskledd klessetryne fra BI til å tenke seg om litt, men vi ser ganske fort at hvis vi innfører dødsstraff for slike forbrytelser har vi allerede kastet all proporsjonalitet på sjøen og innført et ganske brutalt diktatur. Videre: Enten henretter vi folk for alt mulig rart, også i tilfeller der det ikke har noen preventiv effekt, eller så er straffenivået hinsides inkonsekvent - fengsel for drap og dødsstraff for tuske til seg for mye trygd ville være grovt urettferdig.

Nå gikk jeg ikke veldig detaljert gjennom alle eventualiteter, men vi kan trygt forkaste hele idéen om benytte dødsstraff som et virkemiddel for å redusere kriminalitet. Men så klart, vi kan ha andre mål! Vi kan for eksempel ha som mål å redusere gjentakelsesfaren. Til dette formålet er dødsstraff ganske effektivt. Det er selvsagt totalt unødvendig, for det er ikke det viktigste punktet på agendaen, og det kan ganske lett løses med helt andre virkemidler. Gjentakelsesfare kan i beste fall brukes som argument for å være mer lempelig med bruken av forvaring, ikke å begynne å skyte folk på Akershus festning.

Etikk er en personlig greie, men hvilke forsvarlige mål er det egentlig vi kan sette oss der dødsstraff vil være et relevant verktøy å vurdere? Jeg finner mange gode mål som ikke kan nås med dødsstraff, så som bedre folkehelse, mindre mobbing på skolen og reform av narkotikalovgivningen. Alternativt kan vi prøve å finne dårlige mål der dødsstraff er en dog idé. Henrettelser funker for eksempel knall når en gryende diktator skal renske ut potensielle trusler fra rekkene. Henrettelser er likeledes en selvsagt komponent i menneskeofring. For enkelte er selvsagt alt som kan kalles kultur hevet over all kritikk, men jeg velger å heller være litt etnosentrisk her og bare fastslå at menneskeofring er galt og fuck Xibalba og Tezcatlipopa hvis de mener noe annet.

Hvis vi ser bort i fra mål som helt fint kan nås med andre virkemidler enn dødsstraff og vi elegant hopper over mål vi virkelig ikke ønsker å nå, så er det ganske lite å bruke dødsstraff til. Da er det heller ikke forferdelig mye å gruble på og et forsvar synes unødvendig.

Det eneste jeg kan se som kanskje kan være relevant å utforske er de tilfeller hvor dødsstraff fremstår mer som en slags planlagt form for nødverge enn en straff. For eksempel: Dersom ei lita gruppe lever på et absolutt eksistensminimum - tenk primitive stammesamfunn i ugjestmilde omgivelser - så kan én enkelt "forbryter" i verste fall ta livet av hele gruppa. Hvis en person for eksempel forsøker å ødelegge vinterforsyningene så er det kanskje proporsjonalt å sette himmel og helvete i bevegelse for å forhindre det fra å skje igjen. Hvis man heller ikke har ressurser til å både gjøre det som må til for å overleve og passe på at sabotasjen ikke gjentas, så heller jeg mot at det kan være riktig å kverke folk. Andre scenarier som tilhører denne familien er motstandsbevegelsen under krigen - ja, det er faktisk greit å ta livet av en nazimuldvarp før vedkommende rekker å sladre til Gestapo. Men er det da primært straff? Eller er det mer en form for utvida nødverge, eller endog en krigshandling? Jeg heller mot sistnevnte, selv om selve utførelsen godt kan ta form av å være en ren henrettelse. Det har flere ganger blitt fastslått at dødsstraff er usivilisert og det står så det synger! Vi kan lett finne lignende scenarier der også kannibalisme kan forsvares, liksom... Fellestrekket for disse er at vi har beveget oss veldig langt vekk fra å være et rolig og sivilisert samfunn i en nordlig avkrok av Europa. Denne avstikkeren er således ikke å regne som et forsvar av dødsstraff, men heller en erkjennelse om at hvis ting går tilstrekkelig langt til helvete opphører alle normale konvensjoner om moral.

Foregående punkt tar imidlertid opp et viktig moment: Om vi er så sjenerøse å kalle en liten gruppe sulnte huleboere eller soldater bak fiendens linjer et "samfunn", så må vi også akseptere at det er et uholdbart sårbart og skjørt lite samfunn. Et samfunn som helt enkelt ikke har ressurser til å gjøre stort mer enn å klamre seg fast til livet. Dersom du blir syk eller ufør i et slikt samfunn er du eksakt like ferdig som om du forråder det! Helsike heller, et uhell kan være nok. Vårt samfunn er imidlertid robust. Vi kan ta vare på de som brekker beinet. Vi kan investere i å hjelpe de som trenger det, enten investeringa er forventa å gi avkastning eller ikke. Og vi trenger altså ikke å henrette folk for å beskytte samfunnet; vi har mer raffinerte verktøy tilgjengelig. Når man ser seg tvunget til å bruke dødsstraff signaliserer man at samfunnet er svakt. Så svakt at det står på randen til total kollaps og at enkeltpersoner utgjør en relevant trussel på et overordna plan. Det er et jævlig dårlig signal å sende fra statlig hold!

Jeg må derfor bare beklage: Jeg klarer ikke å finne noe relevant forsvar for dødsstraff i et sivilisert samfunn.