Jeg føler med deg. Selv har jeg vært på kanten med amfetamin missbruk og mistet min drømme jobb som følge av det, og i skrivende stundt så vil jeg si at jeg heller ikke ville tenk meg en 8 timers arbeids dag som gjennomførlig. men joa etter noen år etter min egen smell så er jeg tilbake på jobb, og jeg kjenner på det hver dag at " dette her klarer jeg ikke ", men ved enden av hver dag så har jeg jo fått det til. Og jeg jobber ved samlebånd på fabrikk.. Hvis de problemstillingene du tar opp er veldig reelle så må du kanskje vurdere å komme deg inn i nav som uføretrygdet? ( Her synes jeg det er viktig at man ikke anser en ytelse som uføretrygd som en ende, eller parkering, det var kanskje det for 10 år siden, men nå finnes det faktisk veier ut av uføretrygd og hvis forholdene er som du sier så kanskje du skal ta det i betraktning at dette er en mulighet ).

Og hva er dine interesser? det finnes så sykt mange kule jobber at man ikke kan drømme om alt en gang, det er så mye fett du kan gjøre å få betalt for det at du må ikke la fantasien sette grenser..