Hvorfor skal vi begrense studenters problemer til noe vi forholder oss til en kort periode i livet? Andelen studenter er stadig stigende og gjelder dermed en større andel av befolkning hvert år om som går - er det da bare en korttidsinvestering å bry seg om hvordan de har det? Studenter har sakket akterut relativt konsumprisindeksen siden 70-tallet, og stadig flere i Norge er studenter. Man kan selv tjene på det noen få år, det er helt korrekt, men det at man går mot et samfunn der utdannelse krever støtte hjemmefra er noe som bør bekymre samtlige i det norske samfunn.

Det er å flytte seg fra et merittbasert samfunn mot et arvbasert samfunn, og det er noe vi alle bør ta ekstremt seriøst. Dersom utviklingen fortsetter vil det ikke bare være boligkjøp som er avhengig av arven din, men også utdannelsen din, noe som går kraftig utover oss alle når vi blir pensjonister og vi har utdannet en gjeng basert på at foreldrene var flinke, uten å se på neste generasjons evner. Jeg er åpenbart noe hyperbolsk og prøver ikke å si du påstår dette mentalmelt, men retningen vi har på studentstøtte er mye viktigere enn de fleste tror etter min mening.