Kun 54 prosent av ungdommene som droppet ut etter ett år, var i arbeid i 2008. På samme tid var 87 prosent av ungdommene med fullført
videregående utdanning i arbeid.
Det du og Grønnugle ikke tar innover dere er at situasjonen framover antageligvis bare blir verre, vi ser det jo over hele Europa. Bare i Sverige så er hver fjerde mellom 20-30 arbeidsledig, noe som i svært mange tilfeller innebærer at de ikke har råd til å flytte ut, skaffe seg et eget liv og stifte familie. De kommer i tusentall over grensa til oss her vest fordi vår egen ungdom drømmer om å bli advokater, leger eller kjendiser eller hvertfall jobbe minst mulig og tjene fett.
Så hvordan kan vi i Norge ta oss den friheten det er å la massevis av folk falle utenfor arbeidslivet bare fordi de ikke har lyst til å jobbe 8-4. Mange av dem ender opp på nav etter en utsvevende ungdomstid der de var for "individualister" til å faktisk ta i et tak?