Hallo alle freaks!
Jeg kommer hit etter en lang pause fra freakforum med en "problemstilling" som jeg har tenkt på en stund, men som jeg ikke har hatt muligheten til å diskutere med så veldig mange.

Hvorvidt er det mulig å leve et fullverdig liv, i denne tidsalder uten noen form for fullført utdanning?

Da regner jeg ikke utdanning som fullført grunnskole, eller en fullført almenfaglige linje på videregående. Definisjonen min på "utdanning" i denne tråden er en fullført skolegang med utgang direkte til arbeidslivet.
Jeg tar opp problemstillingen med tanke på akseptsanse fra resten av samfunnet og muligheten på en "god" levestandard.
Vi er inne i en tidsalder hvor utdanning, og papirer blitt en viktigere og viktigere del av hverdagen til mange. Idag, så betyr nok utdanning mye mer for den gjennomsnittlige person, enn for noen titalls år tilbake.
Skjønner jo at det er langt ifra alle yrker du kan utføre uten skolegang, og her ser jeg bort ifra alle yrker hvor skole er helt nødvendig.

Idag, hvorvidt er et liv uten utdanning likeverdig med et liv hvor store deler er innviet til et opplæring innen et yrke, hvor du for eksempel har fem års utdanning liggende bak deg?

Selv har jeg den følelsen av at det å neglisjere utdanning, ikke er noe som et intelligent, oppegående menneske i dagens samfunn kan gjøre.
Det kan godt være at det er kun jeg som sitter med denne holdningen, at utdanning er noe alle må ha for tiden, og at uten, så er du praktisk talt "ingenting".

Nå som dere besvarer "problemstillingen" min, må dere ha i tankene at dette er skrevet av en 18-åring, uten veldig mye livserfaring. Beklager et muligens rotete oppsett av teksten, men håper jeg greier å få frem problemstillingen min greit.

Takk for alle svar og meninger!