Får litt vond av deg. Jeg har vært akkurat der du er nå. Uten jobb, shitty forhold, ingen selvtillit. Alt kjennes helt fucked ut. Ingen håp, ingenting.

Det beste jeg har gjort er å begynne å jobbe igjen. Nå går jeg hjem med et smil. Det er deilig å kjenne at man gjør noe nyttig, både for seg selv og andre. Jeg tenkte også akkurat som deg. «Jeg kan aldri få det så bra som jeg hadde det den gangen» Men sannheten er at det finnes mange slike plasser. Man må nesten bare prøve. Kanskje er neste jobben enda bedre!

Jeg løste det ved å ta kontakt med nav og ba om hjelp til å skaffe en jobb. Ble da sendt på jobbsøkerkurs sammen med noe som viste seg å være en kjempeflott gjeng! (Har fortsatt kontakt med flere etter 6 år) Begynte med en tre måneder lang praksisplass på en arbeidsplass. Det var egentlig ganske greit. Fikk en rolig start uten så nye ansvar. Etter praksisen var over ble det fast ansettelse. Jobber fortsatt på samme plass og har det supert

Men før du kan ordne alt dette burde du avklare situasjonen med samboeren din. Alvorsprat, nu!

Ønsket deg lykke til og alt vel