Jeg er over 50år, største delen an mitt liv, ca 30 år har jeg vært såkaldt narkoman. Jeg tar ikke stoff så ofte i dag, som før, da gjorse jeg det hver dag, nå kan det gå uker mellom hver gang. Det å være narkoman er en veldig utakknemlig katogori å bli plassert i. Om en nykter person skal hjelpe en person ut av avhengigheten er det første man burde bli spurt om, hva slags stoff bruker du. Jeg var så lite lur får noen år siden og lot meg overtale til å bli med på et avsrusningsprogram med NAV. Jeg møtte opp alle 10 gangene, men ble aldri spurt om hva slags stoff jeg tok, eller hvor ofte. Jeg mener at avrusning burde vært delt opp i flere grupper, sånn det er i dag, samler de bare mennesker som alle har det til felles at de er avhengig av en eller flere ting. Det er stor forskjell på psykisk og fysisk avhengighet. Jeg har utelukket holdt meg til det 1. Jeg har kun testet Amfettamin, hasj og alkohol. Har flere venner som lenge holdt seg på samme linjen, men de aller, aller fleste vennene mine har skeiet ut på piller, ghb, og det som verre er. Flere av de finnes dessverre ikke lenger, blant oss. Spurte en kompis om han ville bli med meg 14 dager til syden, jeg skulle spandere. Han dro litt på det, og sa ja tilslutt. Dagen kom, og han virket tydlig nervøs, han gledet seg ikke. Hvorfor fikk jeg svar på på flyplassen. Han måtte ha med seg et arsenal med piller, ghb, hasj og pepper for å være med på tur. Tok jeg fra han det, var det ingen vits i å dra mente han. Han putta alt bortsett fra hasjen i kofferten, den tok han i munnen gjennom tollen. Vi kom frem og han gikk tom for alt etter 1 uke. "2 uka lå han på rommet og sov. Han var avhengig av Piller, ghb og pepper for a fungere normalt. Det er jo ingen som vil ha det sånn. Mitt råd er: Ikke takk ja til noe du vet du ikke klarer å si nei til, for da blir du narkoman. Livet blir langt bedre med bare noen dårlige vaner!