Har vært/er inne i en kjip periode i livet mitt nå. Venner og familie har vært bekymret og mer eller mindre tvunget meg til å gjøre ting jeg ikke vil. Er egentlig ikke så viktig hva som har skjedd og sånne ting, så skipper til det jeg egentlig lurer på:

Jeg gikk med på å dra til legen for å snakke om mine problemer, selv om jeg visste at jeg ikke kom til å klare å snakke til en fremmed i en hvit frakk om det. Gjorde det vel for husfredens skyld. Etter fem minutter gikk jeg ut, etter å ha hatt en koslig samtale om hva jeg liker å gjøre på fritiden. Legen fikk med andre ord ikke så veldig innsyn i hva som eventuelt feila meg eller i det hele tatt et inntrykk fra meg selv om hvilke problemer jeg har.

Det som skjedde etter dette, var at noen fra min familie ringte legen og sa hvordan jeg hadde det, helt uten at jeg har sagt et ord om noe, og legen hadde da ringt noen psykiatere. Psykiateren hadde da sagt at jeg skulle få Sobril. Noen fra familien min kom da plutselig til meg og ga meg disse benzoene, som lå i en zipperbag uten noen som helst veiledning eller noe. Jeg skulle da ta disse, ellers så ville jeg bli tvangsinnlagt. Jeg er sterkt i mot piller i det hele tatt, og tar aldri hodepinetabletter en gang. Dette er et ganske viktig og stort prinsipp i mitt liv, så for meg var dette ganske kjipt.

Bare for å oppsummere i dette rotet:
- Jeg hadde ikke snakket med legen personlig.
- Jeg hadde ikke snakket med venner og familie om mine problemer, om hvorfor jeg ikke var verdens gladeste fyr, som jeg ellers pleier å være.
- Jeg ble tvunget til å ta et benzodiazepin, eller risikere å bli tvangsinnlagt.
- Legen hadde gitt dette til en annen part, og tablettene kom rett og slett bare som tabletter uten noe som helst annet.

Det jeg lurer på er om dette faktisk er lov? Jeg ser ikke på meg selv som en som trenger slik hjelp i det hele tatt en gang! Jeg har venner som lider av angst og depresjoner, og jeg er ikke der i det hele tatt! Ikke fikk jeg noen som helst informasjon om tablettene heller, men heldigvis er jeg ganske interessert i medisin og rusmidler generelt, så jeg visste hva det var. Ingen ord om bivirkninger eller noen ting. Bare at jeg skulle putte de i meg, eller blir tvangsinnlagt. Jeg ville ikke ta de, men etterhvert ga jeg rett og slett faen fordi jeg var så drittlei av at alle masa rundt meg. Jeg tenkte at tablettene ikke kom til å komme til noen positiv nytte, derimot omvendt, noe jeg også hadde riktig i.

Jeg sov tre timer den natta, noe som er tre timer mer enn hva jeg har sovet i det siste, og var relativt rusa. Ustø og kjempeteit, til glede for den ene kompisen min som aldri har ledd så mye i en så kjip situasjon som det egentlig var. Dagen etterpå ble jeg bare sittende å tenke på hvor jævli skuffa jeg var over meg selv som hadde gått med på å tatt pillene, og at jeg gjerne ville bli ruset igjen. Er jo såpass selvdisiplinert at jeg ikke gikk på gata eller til legen for mer å ruse meg på, men jeg tenker at folk som ikke er så selvdisiplinert kunne gått på en rimelig smell. Dette synes jeg er dritskummelt!

Unnskyld for et eventuelt messy innlegg, men er mye å få ned uten at det blir rot! Vil også si at familien og vennene mine sikkert gjør dette for det beste, men slik at dere vet det om dere kommer i mine venners/families posisjon - det fungerer helt motsatt...