Ja alkohol er helt grusomt! Skal ikke bruke det så lenge før deg synes på kroppen heller.
Som tenåring føltes det kult. Ble så forbanna glad, fikk selvtillit og turte ting jeg ikke turte edru. I tenårene var det ingen fyllesyke annet enn følelsen av dehydrerthet og en smule angst for hva jeg hadde sagt eller gjort.
Som ung voksen mye av det samme. Ble aldri kvalm, men våknet alltid av hardt hjertebank og mye angst. En tristhet som fulgte meg hele dagen derpå. Søvnkvaliteten så dårlig at man like gjerne kunne døgnet.
Men dette var ofte fort glemt mens jeg var ung og dum. Ny fredag, lørdag og rett på fylla. Det var det som var å virkelig sosialisere. Hele uka ødelagt, preget av lav energi, dårlig konsentrasjon og nedstemthet.
Sluttet helt en periode og fikk bedre ukedager. Men så startet det igjen.
Netter med ekstremt vonde drømmer (bare på alkohol). Drømte at jeg rev av meg huden i ansiktet. Jeg stod og så på meg selv i speilet mens jeg klippet opp langs haka og bare rev av meg.
At jeg har brent inne i en kiste. Våknet glovarm under dyna mi.
For ikke å snakke om å miste kontrollen fullstendig. Sier alt du har holdt inni deg høyt og i til dem det gjelder. Mister noen venner....
Innrømmer følelser til noen du er hemmelig forelska i på en pinlig måte.
Går oppi et hull og faller. Etterfulgt av legebesøk hvor du må forklare hva som skjedde og de må sjekke om det er brist...

Nå er jeg avholds og savner ikke alko. Fatter ikke at det er folk som orker hver bidige helg.