Jeg er ikke hjerneforsker ellernoe, men slik jeg har forstått det er våre valg og avgjørelser basert på kjemikalier i hjernen. For lite av noe og for mye av noe annet kan ha store konsekvenser på humøret og personligheten vår.

Traumer og stress som skader utviklingen av hjernen på den måten at du ikke produserer nok av et visst signalstoff kan merke deg for resten av livet. Dersom empatisenteret ikke utvikles kan du bli en sosiopat, blir du slått som barn har du mange ganger større sannsynlighet for å bli heroinist. Det er så utrolig mange ting vi ikke råder over i livet vårt. Virker det som.

Underbevisste erfaringer med gitte objekter, steder, lyder og dufter kan få deg til å velge å kjøpe et annet hus enn om du ikke hadde disse underbevisste erfaringene. Er det da "du" som velger, eller er det hjernen med kjemikalier som velger for deg? Hvem er egentlig "du"?

Du kan arve psykiske lidelser fra traumer til foreldrene dine. Det er jo bare ubalanse i kjemikaliene i hjernen.

Everything physiological is biological

95% av alle valgene du tar er underbevisst.

Vi vet jo også at reklame fungerer. Både bevisst og underbevisst.

Jeg tenker kanskje som så at vi ikke har basic fri vilje. Hjernen, underbevisstheten din, virker å bestemme. Det er gamle underbevisste erfaringer, sammen med kjemikalier i hjernen som bestemmer hvilke valg du tar. Den perfekte fylla er visstnok på 0,6 i promille, da når hjernen maksimal dopaminfrigjørelse. De som drikker langt forbi dette nivået, gang på gang, gjør de det fordi de har mangel på dopamin? Craver kroppen dopamin så mye at du ikke klarer å stoppe å drikke? Jeg vet ikke.

Hva tenker dere? Jeg tror ikke vi har en sjel. Vi er rett og slett et resultat av evolusjon hvor mennesket trengte følelser for å overleve i et fellesskap. Vi trengte å bry oss om hverandre, slik at andre kan bry seg om deg. Fordi vi ikke overlever på egenhånd.

Bare det at kjemikaliet Oksytocin eksisterer i hjernen vår er vel nesten et bevis på at alle sosiale interaksjoner, forhold og forelskelse er ren kjemikaliebading i hjernen, laget i evolusjonen fordi mennesket trengte det for å overleve som art?
Tilskudd av Oksytocin gjør deg visstnok mer generøs. Vil det si at de som gir mest penger osv. kun har litt ekstra oksytocin? Det er vel ingenting som egentlig heter å "være snill"? Du virker bare snill fordi kjemikalier gjør deg det?

Dette er mange spørsmål. Det ble kanskje litt mye tekst. Jeg synes dette er interessant (og deprimerende?) å tenke på. Jeg tror det å være litt oppmerksom på dette og ha det litt i underbevisstheten (hehe), kan være sunt. Det å skjønne at vi er et resultat av kjemiske reaksjoner i et gigantisk nett av hva vi kaller hjerne tror jeg kan gjøre deg mer selvbevisst.

Overtenker jeg dette, er det ikke så big deal? Dersom vi klarer å knekke koden for den "perfekte" kjemibalansen i hjernen, vil psykoterapi bli overflødig og foreldet? Dersom vi kunne regulert hjernereseptorer manuelt og deres evne til å frigjøre kjemikalier, kunne vi laget "perfekte personligheter"?

Hadde vært interessant å høre noen freaks tanker om dette