@ methewall

Hva søren prater du om? Jeg besvarer trådstarter på hans opprinnelige post! Får jeg ikke lov til å gjøre det med mine egne subjektive meninger? Hvorfor håper du på at jeg ikke skulle tro på det jeg skriver selv? Har du lest trådstarters opprinnelige post og posten min i sammenheng? Har du i det hele tatt lest sammenhengen i det jeg skriver i posten min? Vennligst utdyp deg bedre før du begynner å hakke på meg for noe jeg ikke har gjort!

Igjen, hva søren er det du snakker om??

Si du er ateist, mener du at du er ydmyk hvis du setter deg selv foran en som er religiøs basert på subjektive oppfatninger om egen snillhet, ærlighet, hjelpsomhet og prøvelse hvis det skulle være sånn at det finnes en Gud? At du skulle rettmessig få lov til å ta del i herligheten fordi du selv synes du fortjener det og prioriteres med de andre som ihvertfall, om ikke de andre budene ble tilstrekkelig overholdt, valgte å overholde det første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg? Det første budet mann, i min trosretning!

I sannhet er det det enkleste budet å overholde, og da er spørsmålet mitt: hvor ydmyk er du, hvis du nå skulle være så snill og god som du subjektivt selv oppfatter deg som, når
? I praksis nettopp hva det første bud er rettet mot i kristen trosoppfatning - troen på en entitet som er barmhjertig! Eller tar jeg feil?

Eller hva med f.eks buddhismen, som streber etter nirvana - tror du de oppnår dette bare ved å passivt føre livet sitt uten retningslinjer å følge fra fødselen til døden? Igjen, les posten min en gang til og ta vekk fordomsbrillene dine og se på teksten som en nøytral besvarelse ført av en kristen hånd. Er det for mye forlangt før beskyldninger som ikke faller på plass i noen fornuftig puslespill skal hagle mot den som ytrer sine ord i kristen retning?

Jeg taler vel ikke andre religioners sak hvis jeg selv er kristen, de andre religionene har sine egne representanter som like godt klarer å tale deres sak som jeg gjør for kristendommen - eller bedre. Du ville vel heller ikke kunne snakket for naboen din hvis du ble konfrontert med et tankeeksperiment, kunne du vel? Det mest logiske er at du kun kunne talt for deg selv og din egen overbevisning - ingen andres! Hvor vanskelig er det egentlig å forestille seg fakta i den påstanden der?

Hva kommer det av at de som har valgt å ikke ville tro på noe, er så raske med å fordømme de som har valgt å tro på noe? Og hva er dette tullet du skriver i resten av posten din om at jeg påstår at andre tar feil? Hvor har jeg noensinne påstått dette? Hva slags beviser etterlyser du? Hvor i posten min hevder jeg å ha mer rett enn noen andre? Hva var det du egentlig reagerte så sterkt på i posten min - vennligst utdyp!

Var det fordi jeg gav troløse rett til å ha deres livssyn om at de en gang kom fra jord, og vil en gang ende opp som jord - and that's it? Stemmer ikke dette overens med troløses oppfatning av hva som skjer med oss etter døden? Du får heller korrigere meg om det er feil, men jeg har en viss anelse om at hvis du er av en annen oppfatning, kan du heller ikke kalle deg troløs - så enkelt fremstiller jeg det!

Var det påstanden min om at de andre vil vandre i evigheten og synderne brenne i helvete? Stemmer ikke dette? Stemmer det ikke at f.eks en religion uten en primær entitet som Gud, eller en polyetisk trosretning som hinduisme, tror på vandring i evigheten i form av reinkarnasjon eller til slutt nirvana? Hvorfor i alle dager skulle disse religiøse reservere en fribillett i tilfelle det ikke er noe sånt som karma, nirvana og reinkarnasjon, men det heller skulle vise seg at det var et paradis i stedet? Hva slags kvasi-religiøs (for mange et uforståelig sammensetning av ord, men i hvertfall for oss religiøse er ordet forståelig) forestilling er det? "Nei, jeg har en tro som tilsvarer alle trosretningene som eksisterer i verden i tilfelle de andre trosretningene tar feil." Hva slags trosoppfatning er det? Kan du med hånden på hjertet si at du virkelig tror på noe da, eller er du da bare ute etter å sikre deg en plass i evigheten */just in case/*? Skal virkelig folk med en slik trosoppfatning ha forrett fremfor de som har gjort seg opp et valg her i livet?

Og hvorfor i helvete skulle jeg komme opp med noen kilder på at Jesus har levd, annet enn det eneste skriftlige historiske eksemplaret på denne begivenheten? Er det min oppgave å bevise min trosoppfatning for deg? Og hvorfor i alle dager skulle jeg komme med en personifisering av Jesus som Sola eller eventyrfigur - i min religion oppfatter vi ham som menneskesønnen - et menneske med andre ord. Er det så vanskelig å tro at det var en mann som het Jesus og som levde en gang for 2000 år siden som forkynte Guds ord til en skare av tilhørere, når det tross alt fins en bibel som gjenforteller denne begivenheten?

For alt hva jeg vet kan det være en mann som heter Jesus i disse dager som går rundt og forkynner Guds ord til en skare av tilhørere et eller annet sted i Midt-Østen - jeg har ikke noen som helst problemer med å se for meg at det er en mulighet - uten at noen som hadde påstått det skulle vært nødt til å bevise det for meg. Hva er det du vil jeg skal gjøre? Prakke min religion over på deg? Misjonere? For å være helt ærlig er det for meg knakande likegyldig hva du tror på - jeg skal ikke kreve deg for bevis på din tro, jeg respekterer andres trosoppfatning!

Uansett hvor mye slave vi skulle ende opp med å bli i et skjult totalitært samfunn, er troen den friheten og håpet de aldri vil kunne slavebinde, selv om virkeligheten skulle vise seg å være "Matrix" for den saks skyld. Er du programmert med fri vilje, er resultatet fri vilje! Må jeg bevise for deg at du har en egen fri vilje også, eller er dette enklere å tro på enn en skriftlig historisk kilde som har spredd seg til en hærskare av jordas befolkning? I så fall: Hvordan kan det være enklere å tro at mennesket er utstyrt med en fri vilje, enn å tro på at et menneske ble født i Betlehem og når han var fylt rundt 30, begynte å forkynne Guds ord til menneskemengden?

Utenom det faktum at begge tilfellene lar seg vanskelig bevise, er det ikke rare forskjellen mellom disse to miraklene: Den frie viljen og menneskesønnen! Dette er selvsagt hvis du tenker deg godt om og forsøker å forstå hva jeg mener med sammenligningen, da..

Så neste gang oppfordrer jeg deg til å lese posten som det står skrevet og ta av deg disse fordomsbrillene dine - de kler deg ikke! I hvertfall ikke hvis du skal forsøke å fremstå som en som er åpen og tolerant overfor religiøs tro, uavhengig av hvilken trosretning det måtte være. Du skjønner at denne fremstillingen er lite troverdig hvis en skal bruke andres trosoppfatninger for å betvile en - av mange - trosretning. Det eneste det ender opp med er et gjensidig spørsmål: Hva får deg til å tro at du har mer rett enn de andre, eller i dette tilfellet - meg? Dette leder bare til en sirkelargumentasjon og erfaringsmessig sett er det bortkastet tidsfordriv!