Sitat av
Anonym bruker
Har møtt en fra SD. Forrige helg. Han var relativt ung, 38 om jeg husker rett. Fikk penger i det jeg kom til han, og etterhvert så vi på film og snakket. Så begynte han og ta på meg, og jeg bare følte ikke at jeg kunne stoppe han eller gå derfra. Selvom jeg er ganske sikker på at han ikke hadde blitt sur eller fornærmet. Han var utrolig hyggelig og imøtekommende. Det var kanskje akkurat derfor jeg følte jeg ikke kunne si nei. Han fortjente jo ikke å bli avvist. (Vet! Det gir ikke mening nå!)
Vi fortsatte og etterhvert hadde vi sex. Jeg dro hjem og så fikk jeg mere penger av han.
Jeg har litt fortrengt de minnene, og jeg kjenner at jeg blir veldig kvalm når de dukker opp igjen.
Helt ærlig, så hadde jeg ikke forventet eller tenkt at vi kom til å ha sex. Nettopp fordi at han virket så utrolig seriøs mtp dette konseptet. Han var ganske formell, hyggelig, nøye, detaljert og veldig ryddig av seg. Han jobbet innen helse. Jeg trodde virkelig vi kunne ha en SD relasjon uten sex involvert.
Vel, lurer på hva som hadde skjedd om jeg hadde nektet å ha sex med han. Jeg hadde nok følt meg bedre med meg selv.
Så, ja. Tror det er nesten umulig å fonne noen på SD som ikke vil ha sex. Jeg stoler ikke på en eneste sjel derfra lengre.
Nå har jeg i hvert fall pengene, så det er i hvert fall noe positivt ved denne katastrofen.
Huff det høres ikke greit ut. Har du noen du kan snakke med om dette? Om ikke så kan du kanskje ringe en hjelpetelefon? Tror ikke du skal trykke dette ned og gjemme det så langt inne i deg selv som du bare kan. Du må finne en måte å forholde deg til dette på, og det hele må faktisk også absorberes og prosesseres av tenkehjernen.
Jeg er jo bare en helt vanlig mann, eller jeg er bare en helt vanlig pasient. Whatever. Jeg skal ikke gi deg en fasit eller et enkelt svar. Men jeg tenker at det du opplevde i selve situasjonen er noe veldig mange andre har opplevd i stressed og pressede situasjoner. Tenkehjernen kobler ut, og det er reptilhjernen som tar over. Den delen av hjernen vår som bare skal sørge for at vi overlever. Reptilhjernen lever sitt eget liv, og når ting blir for vanskelig for tenkehjernen så tar retilhjernen kontrollen.
Dessverre så har den ikke så stort repertoar. Fight og flight har du kanskje hørt om? Om det ikke helt virker i situasjonen så har den ennå et triks. Fullstendig apati. Vi registrer (ikke alle men mange) det som skjer, men kroppen blir helt apatisk. Vi får ikke til å snakke, vi klarer ikke flykte og vi klarer ikke slå. Det kan se ut som du ble rammet av apati. Det er ikke din feil, det var det beste reptilhjernen klarte i den situasjonen.
Det aller beste for deg nå, tror jeg er å få tatt en prat om dette med fagfolk. Feks en psykolog. Slik at dette ikke blir noe som plager deg og skaper trøbbel for deg fremover. Om vi kaller opplevelsen for traume, for det fremstår jo slik når jeg leser det du skriver, så vil jeg si at det er ubehandlet traumer som ofte skaper et helvete for folk. Det er veldig lett å tro at man bare kan la være å tenke på det så går det over. Og i noen perioder så kan det faktisk gå i glemmeboken. Helt til det kommer fram i igjen men ny styrke og skaper uro, skam eller angst.
Du får ikke endret på det som skjedde, det hjelper ikke å angre på noen ting. Men det som kan og mest sannsynlig vil hjelpe er å få bearbeidet denne opplevelsen slik at den ikke skaper krøll i livet ditt fremover. Ta kontakt med fagfolk, det vil hjelpe deg å takle dette på en god og bærekraftig måte. Du har ingenting å skamme deg over, du skal ikke angre eller bli sint på deg selv. Du må gjøre det som blir best for deg på langt sikt nå. Og det er bearbeidelse.
Håper det du tenker over dette og tar det til vurdering. Ta vare på deg selv.
Sist endret av _abc_; 4. februar 2021 kl. 14:36.