Det startet vel da jeg var cirka 15 år. Kom over farmors sovetabletter (Nitrazepam) i skapet på badet hennes. Slet med å få sove og visste at hun hadde sovetabletter, så jeg bestemte meg for å prøve 1. Fant ut at det var skikkelig digg og ble faktiskt ikke trøtt i det hele tatt. Fikk en ekstrem følelse av velvære og begynte stadig vekk å naske fra skapet hennes, i stadig større doser. For første gang i mitt liv følte jeg meg "normal". No need to say more egentlig...
Uansett så ledet dette til både det ene og det andre, og mange år senere sitter jeg fortsatt med den samme følelsen og har bare måttet innse at jeg trenger en eller annen form for rus for å føle meg "normal". Har vært på avrusing flere ganger, siste gang i 2015/2016. Har vært igjennom sinnsykt mye dritt på grunn av piller og alkohol...
Spiste masse piller av alle mulige slag og drakk nesten daglig i over 10 år inntil jeg begynte å røyke hasj, også dette i 2015/2016. Med hjelp av hasj klarte jeg å slutte å drikke, idag drikker jeg max 1-2 ganger i måneden.
Pillene har jeg ikke klart å slutte med, får Vival, Imovane og Tramadol hos legen, av og til på andre måter. Men spiser betydelig mindre piller nå enn før, mest på grunn av at legen ikke lenger skriver ut store mengder til meg og dårligere tilgang på piller som ikke er fra legen. Sliter veldig med å se for meg et liv uten noen form for rus, selv om ting er mye bedre nå enn før. Men har fortsatt ikke blitt kvitt den følelsen av at jeg må være rusa på noe, eller i det minste ha tilgang på noe for å ha det bra. Kanskje må jeg alltid leve med den følelsen.
Av og til lurer jeg på hva som hadde skjedd hvis jeg ikke hadde tatt den tabletten hos farmora mi for mange år siden...Men regner med at det hadde gått samme vei uansett, på en eller annen måte.