Beklager hvis jeg fornærmet deg, jeg mistenker deg ikke for å være motstander av kvinners rettigheter. Jeg mistenker deg for å overdrive "kvinneproblemer" (sikkert ikke med vilje), noe som jeg mener er en viktig grunn til at dette med graviditet er et evig diskusjonstema i forbindelse med ansettelser. Du påstår at jeg mener dette for å være politisk korrekt, men graviditet, og kvinners stilling i arbeidslivet generelt, er faktisk ting jeg har førstehåndserfaring med på godt og vondt.

Det er dette jeg mener er å overdrive kvinneproblemer. At gravide kvinner er så veldig irrasjonelle er meget overdrevet. Ja, man blir fortere sliten, lettrørt og kanskje litt mer utålmodig. Partneren er nok den som merker det best. Men man klarer å opptre rasjonelt på jobb altså. Å hevde at det er en risiko å ha gravide kvinner i jobb fordi de er irrasjonelle og ustabile, er på linje med å hevde at kvinner er problematiske arbeidstakere fordi de blir aggressive av pms. Det er tull, rett og slett.

Det blir litt som at jeg skulle være skeptisk til å ansette skilte menn på 50 fordi de ofte blir så tafeste og ekle i midtlivskrisen (ja, det er mer vanlig enn du liker å tro, og igjen: personlig erfaring). Men folk flest er i stand til å styre sine impulser og opptre profesjonelt på jobb, og å gå rundt å frykte at de ikke klarer det er å overproblematisere.

Det varierer nok veldig etter bransje, og generelt har det nok kommet seg en del (sikkert mye pga lovverket). Men jeg synes denne tråden illustrerer godt at det fortsatt er enkelte forstokkede holdninger og mye generell overdramatisering rundt utfordringen med graviditet i arbeidslivet.