For meg har det vært motsatt. Noen ganger har jeg sett meg nødt til å ditche venner. Og de som har blitt ditchet har alle hatt en ting til felles, dem har hatt en personlighet som gjorde at jeg valgte å kutte ut å henge med de. Pga av den typen de var så orket jeg ikke stresset med å ta det direkte. Jeg fadet dem ut. Gjorde meg utilgjengelig. Avlyste. Kom med unnskyldninger. Hvorfor tok jeg denne feige utveien? Vel den første vennen jeg kutta ut sa jeg det til direkte. At han ikke er en bra person å være rundt, for utagerende og uten sperrer og klengende. Det som da skjedde var at han ble nesten litt pshyco. Drev å meldte meg, mailet meg, skypet etc. Sto utenfor døra og ringte på og skrek ukvemsord. Ingen av meldingene var hyggelige, det var pur faenskap. Nesten et helt år gikk jeg ikke på byen pga av at jeg ikke ville risikere å møte fyren drita full.

De to andre som ble ditcha tror jeg rett og slett at jeg kjente igjen noe av personligheten til den første gærningen. Og heller enn å gå gjennom den dritten en gang til så bare fadet jeg de ut. Fungerte helt supert og de ble dritsure til slutt. Fikk til sist meldinger om at de ikke orket å ha kontakt meg med lenger. Perfekt.

Kan det være noe du gjør, måten du er på eller personligheten din som gjør at de skygger? Er du klengete? Needy er sjelden bra. Gir du inntrykk av at du er avhengig av de folka?

Dette kan være en grei mulighet til å reflektere over deg selv og din personlighet. Kanskje kan du ta noen tester for å bli bedre kjent med deg selv? Når alt kommer til alt, så kan det jo være at du har en kjempefin personlighet og rett og slett er en hyggelig kar. Og om det ikke er tilfellet så finner du kanskje noe du kan ta tak i for å bli mer omgjengelig?