Alt jeg kan si, ikke bli vant til et slikt liv, koste hva det koste vil. I mine 20 år har jeg aldri hatt et sosialt liv og sliter veldig fysisk og psykisk og føler meg miserabel mesteparten av tiden. Du har fortsatt ikke blitt skadd av ensomheten og du fungerer uten tvil på de fleste områder, du har i det minste fortsatt figmenter av et sosialt liv og det i seg selv er et greit utgangspunkt. Liker ikke å gi tips som jeg ikke følger mye selv, men siden du virker i grei stand mentalt og fysisk så er det mer gjennomførbart, kom deg så mye ut av huset som mulig. Kanskje går du gjennom en dryspell som vil vare maks 1 år og du har det bedre, men prøv å gjøre ting for å holde psyken i sjakk (aka, ikke alene på rommet). Hvis man bruker nok tid på å sitte på rommet og lide over manglende sosial kontakt så vil det fucke deg opp. Jeg har ikke all verden med tips, men bare en advarsel fra noen som har levd hele ungdomstiden sosialt isolert og vet alt for godt hva du går gjennom nå kan føre til. Lykke til.