Vel det var ikke NAV som sørget for det - de måtte bare gjøre slik de fikk beskjed om. Nei dette var høyre-politikk på godt gammelt vis, og de hadde full støtte fra FRP for dette. Endringene på dette var noe av det første regjeringen gjorde etter valget. Også fucka de med AAP og gjorde mange til sosialhjelps mottakere, folk som ikke selv kunne noe for at de ikke var ferdig utredet. Akkurat den skylden for sendrektigheten lå på NAV.


Jeg tror kanskje ikke det er helt slik for ts, men det må jo han svare på. Men jeg vet jo litt hvor skoen trykker, jeg som har den på......Å bli ufør er et helvete. Vedtaksbrevet sendte meg lukt inn i en ny depresjon. De var en rimelig detaljert gjennomgang av alt som var feil hos meg og alt som var gått galt i mitt liv. Det brevet burde en nesten fått utlevert på døgnbehandling. Seriøst. En kan jo bli akutt utilregnelig av slik lektyre. For det knuser jo alt håp, og legger drømmer i ruiner.

Når det var fordøyd og realiteten om at jeg mest sannsynlig ikke kommer tilbake i jobb sank inn så fikk jeg ennå en nedtur. Denne gang på grunn av mine nye økonomiske situasjon. Mange uføre opplevde feks bortfall av bostøtte og reell nedgang i inntekt. Og det kan bli tungt når vissheten om at det blir vanskelig eller umulig å gjøre noe for å tjene mer. Sykdommen som førte til ufør hindrer jo mange uføre i å kunne jobbe, selv helg, kveld eller deltid. Det går rundt - men det er heller ikke mer enn det.

For å klargjøre, ufør var og er en nødvendighet. Og jeg er veldig glad for det alternativet finnes, ja faktisk takknemlig. Men når vi først har ordningen så burde det kanskje være mulig å øke satsene noe slik at også uføre kan leve et anstendig liv? Ifølge EU er ikke det mulig på dagens satser.

Ja er 0.4 G en kan tjene uten trekk. 1G var vel ca 99 k. Tallet skulle vært justert 1 mai, men pga corona er det utsatt.

Her tar du feil. En mister ikke uføretrygd selv om en kan jobbe noe. Akkurat der er systemet endret til det bedre. I praksis betyr det at uføre kan forsøke seg i jobb uten å risikere å måtte starte en ny prosess med å søke om uføretrygd opp at.

Problemet slik jeg ser det er at for mange som mottar uføretrygd så er det så store medisinske utfordringer at det ikke er en reell mulighet å klare å jobbe for å bedre økonomien. Folk som blir uføre blir da å leve et helt liv i fattigdom. Akkurat såpass at det går rundt etter mange forsakelser. Også når de blir alderpensjonister så blir de jaggu minstepensjonister igjen fordi uføretrygden var lav. De fleste kan se tilbake på noe år med svært dårlig råd, feks som student, etter kjøp av egen bolig, småbarnsperioden, etc. Men for de aller aller fleste så er dårlig råd noe som skjer en svært kort periode i livet. For uføre, så skal det bli trangt resten av livet.

Hele sommeren har jeg hørt folk i lønnet arbeid klage over manglende mulighet til utenlandsferie. Og mange har nå "tatt til takke" med norges ferie. Med hotelldøgn til et par tusen kroner. Feriesituasjonen har virkelig gått innpå folk. Hva skal man si, for mange uføre så blir det ALDRI noen ferietur fordi pengene ikke strekker til. Ja jeg vet at satsene varierer, at noen har litt mer og andre kanskje er så heldige å eie egen bolig eller bor svært rimelig. Men det er ikke majoriteten av uføre. De lever så knapt gjennom året og likevel er det ikke penger nok til å spare til ferie.

Forsøk å se dette som et hjertesukk. Jeg ER glad vi har et sikkerhetsnett. Jeg er takknemlig for at jeg har tak over hodet og mat på bordet. For ting kunne vært værre. Men jeg skulle nok ønsket at det hadde vært gitt et lite løft for de som har minst slik at deltakelse i det normale liv er enklere. Bare ordinære ting som kino eller konserter er ting mange uføre ikke kan ta seg råd til. Det er tungt å måtte si nei til slikt, det er tungt å stadig kjenne på at dette skulle jeg gjerne tatt del i - men pga økonomi så skjer det ikke. Og det er ingen dato på når økonomien blir bedre. Slik det ser ut vil det blir slik i all tid fremover. Hva om jeg lever til jeg blir 80 eller 90? Det kjennes veldig lenge å skulle leve under fattigdomsgrensen resten av livet. Utgiftene får jeg ikke gjort særlig med, og inntektene - vel per idag er det ikke mulig å gjøre noe med de heller. Og jeg er ikke alene. Jeg vet om folk som er uføre som har ennå mindre. Som har ennå større utgifter til behandling og medisiner.