Takk for svar folkens! Jeg er ute på tur enda. Venninda mi kommer snart. Nå er jeg så mange forskjellige karakterer i enormt mange historier, er ikke sikker på hvilken som er ekte til tider

Har likevel den siste tiden fått lengre og lengre øyeblikk hvor jeg innser hva som er ekte, og at jeg nå er koko. Hopper tilbake til drømmeland en stund mellom hver gang.

Hiver nedpå noe beroligende nå, og håper på å sove det ut. Om det ikke er bedre når jeg våkner må jeg bare ringe noen av de numrene, det her går ikke i lengda. Ikke for en med så alborlig sykdomshistorikk som meg. Om jeg har det da? Er litt usikker på om det heller er en karakter jeg spiller

Jeg synes det er litt ekkelt, creepy, ja, nesten skummelt, men samtidig jævla gøy at hodet får leke seg sånn og utforske forskjellige fantasier da!

Kan fortelle at jeg vanligvis i alle år har vært ekstremt forsiktig! Har brukt speed i helgene til tider, noe som faktisk har hatt store, positive ringvirkninger! Bl.a har jeg etter det gått fra å være klodens mest hissige og voldelige drittsekk til å bli en meget rolig, snill, omtenksom og ekstremt gjestmild artig partytype som folk liker godt å omgås, i forhold til før da de heøler fryktet meg.

Vært stabil en god stund nå, for første gang i livet så langt jeg kan huske. Men, for ca. 3 uker siden skjedde det noe drastisk som gjorde at jeg havnet i en ubalanse som aldri før! Jeg avsluttet all behandling, gav faen, tok på meg gamle vaner og ble mer amper og rasende enn noensinne! Jeg vurderte det slik at jeg stod i fare for å drepe noen i sinne, da jeg hadde flere eksplosjoner daglig, heldigvis bare verbalt over telefon. Men det sinnet var helt ukontrollerbart! Fulgte da et elendig tips, og begynte med knipps på fest for å unngå styr, og for å snu humøret mitt. Skjønner ikke hvorfor, jeg har jo bevisst alltid styrt unna slikt!

Kan også fortelle at jeg natt til lørdag lå på sofaen hjemme fordi jeg blei dårlig og kunne ikke bli med på festen jeg hadde planlagt. Da hadde jeg tatt for mye emma og ville ligge å samle meg frem til nach dersom jeg ble bedre. Chatta og var i tlf med ei venninde som sjekka hvordan det gikk, og der jeg lå trodde jeg tydligvis at alle mente at jeg var et glass Husker det ikke i det hele tatt, og skjønner ikke hvordan eller hvorfor jeg har fått for meg det. Jeg burde jo absolutt sett faresignalene da, men nå har jeg vært skikkelig dum, det her er flaut...

Det ble jo nach da, fullt hus med bare gode, nære venner! Hadde en dritfet natt, såvidt jeg husker. Tura noe jævlig da også, og trodde jeg hadde opplevd ting jeg ikke hadde.

Jeg har forresten sovet godt og spist litt i denne perioden