Mange kloke ord! Setter pris på det Skal prøve å utfordre meg selv litt mer på slike ting etter nyttår!

Det var litt forskjellige grunner til at jeg endte opp med å velge en siv.ing linje. Det var ikke kun fordi jeg klarte å møte kravene (som for min del ikke bare var gode karakterer fra VGS). Forsåvidt så tror jeg hele greia kunne gått helt annerledes om min egen mentale helse hadde vært litt bedre, og til og med om et par enkelthendelser ikke hadde skjedd i starten av semesteret. Jeg kunne nok klart å komt meg igjennom et siv.ing studie, men nå som jeg har havna skeivt ut så vil jeg ikke skyte for høyt på det som blir forsøk nummer tre. Mulig at plassen min kunne gått til noen som hadde klart seg bedre, men snittet hadde uansett vært skyhøyt, så det hadde fortsatt vært en skoleflink person.

Og jeg skjønner hvor du kommer fra med det du skriver. Jeg har ikke alltid vært en stjerneelev selv. Tvert imot var det så vidt jeg kom meg ut av ungdomsskolen uten flere strykkarakterer. I tillegg var det så vidt jeg kom inn på det jeg ville på VGS. Første uken gikk jeg studiespesialiserende, og var allerede da i gang med å bli sendt ut av klasserom fordi jeg ikke hadde tatt med bøker eller skrivesaker. Ren og skjær flaks gjor at jeg fikk en resteplass på linja jeg hadde på førstevalget, helt i siste liten, og miljøet på yrkesfaglig skole gjorde at alt snudde nærmest på dagen. Hadde det ikke vært for det så vet jeg helt ærlig ikke hvordan det skulle gått med meg.

I mitt tilfelle ble jeg nesten redda av en helsesøster i 8. klasse, men etter første samtale ble det aldri noe mer ut av det. Etter det gikk det rett ned, og jeg tipper jeg må ha noen lokalrekorder i fravær uten gyldig grunn. Så ja, jeg skjønner godt hvor du kommer fra med det du skriver, jeg har nesten vært en del av den statistikken selv. Uansett tror jeg en videre diskusjon rundt utdanningssystemet i Norge er et emne verdt sin egen tråd, som jeg absolutt oppfordrer deg til å opprette