Aiaiai

Kreftfremkallende fra fyll, ja. Men små mengder blir også uansett dannet naturlig i kroppen hele tiden. Ikke umulig, at dette kan bli dannet av en ufullstendig forbrenning heller. Også av humleblader.


Det blir ikke så mye aceton, av ufullstendig forbrenning av tobakk eller noe annet plantemateriale, at det er noe problem. I små mengder er aceton helt harmløst, og er en naturlig del av kroppens kjemi. Hvis en går på lavkarbodiett, så kjenner en at en får en litt pærelignende aroma av ånden. Dette kommer av, at kroppen danner aceton ved nedbryting av fett. Tilstanden heter forøverig ketose.


Dette er ikke tilsatt tobakken, men det dannes ved ufullstendig forbrenning av glyserol. Dette tilsettes tobakken, for at den skal holde seg fuktig. Glyserol er helt ufarlig i seg selv, og den inngår i bl.a. alt av fett og oljer i kroppen og planter (bortsett fra eteriske oljer, som er mest terpener). Bytter dem glyserol med vann, så blir det mugg. For å si det slik, du vil heller inhalere akrolein enn mykotoksiner sammen med sporer fra mugg! Så hva skal en fukte tobakken med, så den ikke brenner for fort?


Joda, den er i samme kreftfaregruppe som rødt kjøtt, vann med temperatur på 65 grader C eller høyere og en del annet. Men vi er mere sikre på, at f.eks. pølser er kreftfremkallende. Ikke bare det, men akrylamid blir også dannet, når en steker stivelsesrike produkter også. Så potetgull, knekkebrød, pomes frites og faktisk brødskorpe er det en del akrylamid i. Men altså, drit nå i det og kos deg med knekkebrød eller annet brød. Det er i så små mengder, at en kan neglisjere det. Det samme kan en antageligvis gjøre ved røyking. Ser ingen grunn til, at det også ikke skal dannes ved en ufullstendig forbrenning av humleblader.

På Wikipedia står det: "Acrylonitrile formerly 1 to 2 milligrams. This product was used as a fumigant in tobacco. Its use has since been discontinued."


Et kjent som et forbrenningsprodukt av fullstendig forbrenning av nitrogenholdige ting. Gjett hva bl.a. proteiner og bl.a. klorofyll (det grønne fargestoffet i planter) inneholder? La meg gi deg et hunt, hvor mange N-atomer ser du i strukturen?

Chlorophyll a structure [Public domain], by Yikrazuul, from Wikimedia Commons
Det ser jammen meg ut til, at det også kan bli dannet benzen her også... Se ellers nedenfor.


Dette er kun med i tobakk, hvis tobakken er dyrket på arsenikkholdig jord. Hvis din humle også er vokst opp i arsenikkholdig jord, så blir det arsenikk i humlen også.


Som også kommer av ufullstendig forbrenning. Det er en hel haug med stoffer i planter og dyr (også oss), som har en eller flere benzenringer i sitt molekyl. Jeg tar dette nermere opp nedenfor.


Samme som arsenikk, dette blir ikke tilsatt i noen produkter, men er i jorden planten har blitt dyrket.


Samme som arsenikk, dette blir ikke tilsatt i noen produkter, men er i jorden planten har blitt dyrket.


Godt kjent som et ufullstendig forbrenningsprodukt av nitrogenholdige stoffer og ting. Bl.a. derfor en ikke bør brenne en skumgummimadrass, det blir dannet såpass mye blåsyre at det kan bli farlig. Skikkelig farlig. Det er dette og karbonmonoksid som er en av hovedgrunnene til at brannmenn (og kvinner) bruker oksygen/luft i tank, istedet for gassmaske. Men selvsagt luftmangel også. Men gassmaske er ikke veldig effektivt mot blåsyre. Et kompendium om kjemiske stridsmidler, så er det skrevet at gassmaska gir beskyttelse mot blåsyre i 5 sekunder. Da må en skifte filter.

Ellers så er minimale mengder blåsyre helt ufarlig. Vi har faktisk mikroskopiske mengder i kroppen hele tiden. Når tarmbakteriene lager vitamin B-12, så lages det som cyanocobolamin. Gjett hva cyano står for? Ellers så er det cyanid i eplefrø og eplejus også. Men da bundet i cyanoglykosidene amygdalin, men planta ellers inneholder også prunasin. Men i så små mengder, at det er ekstremt sjeldent et problem. Eplefrø inneholder amygdalin, så det tilsvarer 300 ppm blåsyre. Noe som gir 30 mg blåsyre, hvis du spiser 100 g eplefrø. En mengde som ikke er bra. Dødelig dose er satt til normalt 1,1 mg/kg kroppsvekt. Noe som gir 110 mg, for en person på 100 kg. Men det er også tilfeller, der voksne personer har dødd av 50 mg. Så mindre mengder enn 110 mg, kan helt klart være livsfarlig. mengder som 10 mg, vil også bli veldig ubehagelig. Med mye spying og åndenød (du bli anpusten). Men du skal spise mange frøhus, før du når en slik mengde. Faktisk så er cyanidionet et av de giftstoffene, som kroppen klarer raskest å fjerne. Så når du tar en ufarlig cyaniddose, og injiserer det i blodet. Så er den cyaniden borte iløpet av 5-15 minutter. Så om du skal dø av cyanidforgiftning med å spise epler. Så spyr du av overspising lenge før du merker cyaniden.


Samme som arsenikk, dette blir ikke tilsatt i noen produkter, men er i jorden planten har blitt dyrket.


Karbonmonoksid er ikke bra i mengder. Men det er da ikke farlig i de mengdene det her er snakk om. Da hadde det gitt et veldig akutt utslag, med kraftig åndenød som utslag. Det er bl.a. karbonmonosid som er den store frykten, for at en ikke skal skru på ei parafinlampe for mye. Da blir det en ufullstendig forbrenning, og det dannes karbonmonoksid. Det er også på grunn av denne gassen, at veivesnet er såpass strenge på, at en bil har tett eksosanlegg ved periodisk kjøretøyskontroll. For eksos består av en betydelig del karbonmonoksid.

Så bare det, at du skriver at dette ikke er med i røyken fra humleblader. Det sier ganske mye om deg! Jeg skal ikke skrive hva du fremstår som, men man tenker jo sitt...

Er leverskadelig i store mengder, ja. Men du har vist ikke fått med deg, at en finner kumarin eller stoffer basert på kumarin naturlig i en rekke matvarer. Det er to typer kanel. Du har ceylonkanel, som er tynne barkbiter og som er veldig sjelden i salg i Norge. Jeg har iallfall aldri sett den. Denne inneholder lite kumarin. Mens den andre er kassiakanel, denne er det en god del kumarin i. Faktisk så mye, at Mattilsynet har advart mot for hyppig og overdrevent bruk. Gresset som krydrer vodkaen Zubrowka er marigras eller Hierochloe odorata om du vil. Aromastoffet her er faktisk kumarin. Det er også en del andre planter, som inneholder kumarin også. Her kan bl.a. myske, legesteinkløver, hvitsteinkløver og gulaks nevnes. Det er gulaks som ga den gode høylukten i gamledager. Dette kom av at kumarin ble frigjort, når gulaksgraset tørket.

Ellers så er det en gruppe stoffer, som har navnet furankumariner. Furankumariner har stoffene kumarin og furan som grunnmur i molekylet. Ja noen har ikke noe annet enn disse to. Det er spesielt i to plantegrupper en finner disse. Disse er i rutefamilien (sitrusslekta er her, og enkelte typer sitrusskall inneholder mye av dette), og du har skjermplantefamilien. I skjermplantefamilien, så har du gulrot, persille, pastinakk og en haug andre. Det er da mest i de overjordiske plantedelene en finner furankumariner. Det er flere forskjellige furankumariner, så virkningen varierer. Men det er fuarankumariner som gir fotodermatitt i kontakt med kjempebjørnekjeks og tromsøpalme. Egentlig er pastinakk så og si like ille også, men det nevner ikke massemedia så mye om.
Anngående massemedia, de tar feil med å påstå, at tromsøpalme og kjempebjørnekjeks er så giftige. De er moderat giftige, ja. Men det er en del planter, som er mye farligere. De to gir stort sett ikke noe mere enn ubehag.

Samme som arsenikk, dette blir ikke tilsatt i noen produkter, men er i jorden planten har blitt dyrket.

I store mengder, ja. Men dette er naturlig i de fleste planter og dyr, men i små mengder. Du kan også få ut metanol ved å spalte druesukker og fruktsukker på den rette måten. Men en voksen person må da drikke rundt 10 ml med ren metanol, for at blindhet skal oppstå. Men faen hvem røyker, så en får i seg så mye metanol?!? Da har en jo dødd av kullos og nikotinforgiftning mange ganger allerede. Sammen med at det også er små mengder av dette i humle.

Samme som arsenikk, dette blir ikke tilsatt i noen produkter, men er i jorden planten har blitt dyrket.


Det har heller ikke vidalo kommet med heller. Han skrev ikke kun, der er det du som har gjort. Men han skrev, at det blir dannet ved en ufullstendig forbrenning. Noe en må kunne si, at brenning av fuktig plantemateriale gir, altså ufullstendig forbrenning.

Du kan jo sammenligne strukturen av lupulon (et av aromastoffene i humle.

Lupulone [Public domain], by Ed (Edgar181), from Wikimedia Commons

Med benzen, som er kreftfremkallende, og kan komme av ufullstendig forbrenning. Ser du fellesnevneren i begge?..

Benzene both [Public domain], by User:Bryan Derksen (Own work using: BKchem), from Wikimedia Commons

Så har du jo tetrahydrocannabinol (THC), som da er oppbygd av bl.a. tre benzen-ringer. Ehh

(+)-(6aR,10aS)-Δ9-Tetrahydrocannabinol (with hydrogen atoms shown) [Public domain], by Nikos 1993, from Wikimedia Commons

Så har du cannabidiol (CBD), som også inneholder et par benzenringer gitt. OUCH

2-(6-Isopropenyl-3-methyl-1-cyclohexen-1-yl)-5-pentyl-1,3-benzenediol [CC0], by Nikos 1993, from Wikimedia Commons






Men det er jo tragikomisk å se, at du prøver å lære en som kan litt kjemi. Spesielt når du ikke kan det selv. Du kan jo tenke deg selv, hvordan det fremstår?



Gjør han? Jeg ser, at han har tatt deg i en løgn. Du prøver desperat å male over løgnen. Men det ser ut til, at du er ikke gløgg nok til å skjønne, at du har malt deg inn i et hjørne. Ja, det er ofte ubehagelig å male seg inn i et hjørne.