Hei.
Var hos tannlegen idag.
Fikk resept på 20 valium. På papir.

Dro så til apoteket og leverte resepten. De fortalte at de skulle sjekke resepten. Ja okei, vær så god. De tok med den bak, jeg ventet i ca. 10 minutter før de kom tilbake.

"Resepten er falsk. Du blir anmeldt for dette"
What? Nei, nå tuller du, ikke sant?

"Vi prøvde å ha sprit oppå signaturen, og da ble ikke blekket smurt utover. Derfor antar vi at resepten er falsk."

Ja okei, hva med å ringe tannlegen og spørre om bekreftelse på at resepten er ekte?

"Tannlegekontoret stengte for en halvtime siden, så vi får ikke bekreftet det. Du blir anmeldt."

Hva faen... Nå kødder du, ikke sant? Resepten ER gyldig!

"Vi kan gjøre det slik at vi ringer tannlegen imorgen og får bekreftet dette, så ringer vi deg når du kan hente medisinen."

OK.. Nummeret mitt er 00 11 22 33.

"Takk. Vi tar kontakt imorgen."

Etter å ha dratt hjem og samlet meg litt, tenkte jeg meg om. Jeg ringte så apoteket, fikk tilfeldigvis kontakt med den samme personen jeg snakket med på apoteket.

Dere konkluderte med at resepten er falsk UTEN å ha fått kontakt med tannlegen. Dere beskyldte meg for å ha forfalsket resepten. Dere burde ha kommunisert dette på en annen måte, som for eksempel: Vi får dessverre ikke bekreftet om resepten er ekte, så vi må ringe tannlegen i morgen, så kan du eventuelt komme og hente medisinen.

"Ja. Jeg forstår."

Når jeg kommer i morgen forlanger jeg at dere har en skriftlig unnskyldning til meg, på grunn av måten dere kommuniserte med meg på. Det føltes veldig krenkende.

"Ja. Det skal jeg notere."

Så nå skal vi se i morgen.

Rimelig av meg å kreve unnskyldning pga. måten de snakket til meg på?