Heyhey! Har nå vært en stund siden jeg var innom sist, da den gang som tungt narkoman. Jeg har ikke vært særdeles aktiv på freak, men har lest her i mange herrens år.

MYE har skjedd siden februar, og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om nettopp det :-)

Om meg;

Tidligere misbruker av amfetamin, crystal meth, hasj, benzo og tidvis heroin. Vært narkoman i 8 år, hvorav 2 med sprøyer (på amfetaminer) og ca 5 mnd clean per dags dato.

Så hvordan endte jeg der? Vel...

For ca 8 år siden begynte jeg i det små å eksperimentere med amfetamin og kokain (nei, faktisk ikke noe hasj først :P) på fester, på dette tidspunktet veldig sporadisk men aldri mer en 1 mnd mellom hver «økt».

Gjorde dette i ca 3 år hvor det var kun festbruk.

Etter ca 3 år, eller for 5 år siden om du vil begynte jeg å «belønne» meg med en stripe amfetamin i helger, selv om jeg gjerne var helt alene. Dette startet på grunn av psykiske lidelser jeg har slitt med hele livet, og følelsen av å være «perfekt/god nok/komplett» var en følelse jeg forelsket meg mer og mer i.

Jeg hadde fortsatt «kontroll» (trodde jeg) og respekterte stoffene såpass at jeg la meg på kveldene og sov minimum 8 timer hver natt.

Fortsatte i den tralten i ca 1,5-2 år til før jeg ble introdusert til benzodiasepiner, da i hovedsak pressa blåvalium og xanax.

Og her begynner ting å ta av...

Jeg begynte å ta 2 valium når jeg la meg på kvelden når jeg var på amfetamin, og følelsen av å ikke føle angst/depresjoner/få søvn, samt å være grisespeeda på dagene var en enda sterkere forelskelse en den jeg hadde til amfetamin tidligere. Dette er da ca 3 år siden.

Jeg fortsatte i dette tempoet og hadde et månedlig forbruk på ca 5-6000,- de månedene jeg kjøpe med en gram kokain for kosen, i ca ett år.

På dette tidspunktet, altså for ca 2 år (litt mer) siden, ble jeg introdusert til crystal meth / ice / metamfetamin. På dette tidspunktet hadde jeg en snyhøy toleranse for amfetamin, og var egentlig ganske langt ute på kjøret, selv om jeg også her trodde jeg hadde full kontroll.

Jeg begynte da å røyke crystal meth, og WOW for et kick. En speed rus jeg aldri før hadde kjent, og som trådde i kraft i løpet av sekunder. Igjen blir jeg forelsket, men denne gangen skal forelskelen føre til mitt livs værste mareritt.

Jeg bruker på dette tidspunktet ca 10.000 i mnd på dop.

Å røyke ice ble en veldig dyr hobby. Å snorte speed hadde zero, null og nada effekt lenger, og på en helg kunne jeg på dette tidspunktet røyke opp til 3-4 gram, noe som utgjorde til slutt ca 30.000 i mnd. Dette hadde jeg naturligvis ikke økonomi til, så etter en kveld/ natt på byen og noen rivotril, griper jeg tak i min første pumpe og nål for å mekke mitt første skudd med vanlig amfetamin.

Og fra her blir alt bare verre, i rekordfart.

Jeg blir permittert fra jobben, og etterhvert sykmeldt før jeg skal tilbake i jobb på grunn av fysiske lidelser. Jeg har nå ingenting å fylle dagene med, annet en en god kontakt som selger meg det jeg måtte ønske til latterlige priser.

Jeg begynner å bruke hver dag.

Ca 1 år siden;

Jeg har skyhøy tolleranse, jeg eksperimenterer med heroin og spiser rivotril, xanax og sovepiller på kveldene, samtidig som jeg uten problemer feier meg igjennom 2-3 gram amfetamin. Ice har blitt en luksus jeg kun kan unne meg noen få ganger, og disse gangene blander jeg med heroin. På dette tidspunktet føler jeg meg «edru» etter 0.3-0.5 gram heroin, en rivotril og 0.3-0.5 med ice IV. Jeg innser omsider at jeg har et alvorlig rusproblem, men klarer ikke på dette tidspunktet å slutte. Jeg har mistet totalt kontrollen.

Jeg fortsetter å ruse meg på amfetamin hver dag, og oftere å oftere med sprøyter.

Dagene blir mer og mer tåkete. Jeg isolerer meg mer og mer, og stadig flere tar avstand og jeg mister kontakt med mine gode/stabile/rusfrie venner. Jeg mister jobben, men klarer heldigvis å finne en annen hvor jeg kan fortsette å prøve å skjule problemet mitt. Jeg har på dette tidspunktet så mye sår på hendene att jeg må bruke genser/ skjorte selv midt på sommeren, da skammen for å vise at jeg er sprøytenarkoman er umenneskelig stor. Å spørre etter hjelp er også helt uaktuelt på dette tidspunktet.

Tiden går, og jeg bruker all min tid på rusmidler. Det vil si, på do? Speed. Helg? Mekke skudd, skyt, vær våken i flere dager. Jeg kjører meg så helt til grunn, at selv om jeg er rusa på sentralstimulerende, holder jeg på å falle for hvert tredje skritt jeg tar, som følge av ekstremt svekket musklatur. Jeg ser sliten ut hele tiden, klarer ikke å ha det morro / le selv hvor lyst jeg vil, null sex lyst, null interesse for å omgås andre mennesker en de som bruker sprøyer selv.

Jeg bruker på dette tidspunktet mellom 40 og 50 gram amfetamin per måned.

Ca 8 mnd siden;

Jeg skyter og skyter, årene er mye av tiden i filler etter x antall bomskudd som følge av oppheng, og i løpet av et tidsrom på 3 dager bruker jeg opp 80 kanyler. Hele kroppen verker, og det eneste som fungerer nå er rivotril, valium og heroin. Jeg blir følelsesløs.

Fra dette tidspunktet, og frem til slutten av februar brukte jeg ekstreme mengder ice og amfetamin. Når jeg skulle prøve en ny type, så satte jeg aldri mindre en 0.5 (det sier litt om hvor hardt ute og uforsiktig det går ann å bli) og neste blander jeg ca 0.7 -0.8 samt 0.1 med ice. Jeg justerer med heroin og rivotril for å unngå kroppslige smerter og noia.


Jeg besvimer regelmessig, kollapser, skyter speed til jeg spyr og sover aldri før jeg er psykotisk. Jeg er nå 100% narkoman, og det er det eneste jeg bryr meg om.

Så skjer det noe;

Av en eller annen grunn, i en merkelig setting treffer jeg det jeg er overbevist om er verdens beste person. Jeg kjenner på dette tidspunktet på følelsen av å klikke med en person for første gang på mange år, en følelse jeg liker, og vil ha mer av. Jeg har truffet en person jeg har interesse av å ha kontakt med.

Jeg skammer meg fortsatt ekstremt mye over rusbruken, og klarer å være fornuftig nok til å skjønne at jeg må være edru når jeg snakker med vedkommende. Jeg kutter på dette tidspunktet ut absolutt alt av rusmidler i ukedagene, og psyken blir kun av dette drastisk mye bedre. Det går ikke lenge før jeg kutter amfetamin, heroin og piller helt ut. (Har aldri vært fysisk avhengig av noe, hverken piller eller heroin, kun sterk psykisk avhengighet, som er en velsignelse i seg selv). Jeg klarer meg bra, og røyker kun hasj noen ganger noen uker fremover.

Så hva skjedde her? Snipp snapp snute? Så enkelt? Nei.

Jeg hadde flaks. Jeg ruset meg så mye at jeg ble lei av rusen. Det ble det motsatte av en nytelse absolutt hver gang. Da jeg ikke har vært fysisk avhengig, var det dette som skulle være en veldig viktig del av min fremgang.


Dette var rett etter jeg kjente på menneskelige følelser. Jeg forsto selv att det er nå jeg har sjansen, og enten griper du den ellers er du død om noen år.

Jeg begynner på dette tidspunktet å sysselsette meg selv absolutt hele tiden, samtidig som jeg unngår alkohol og dårlige venner. En måned går og jeg kjenner meg myye (!!) bedre både i psyke pg fysikk. Jeg blir bitt av følelsen av å være «frisk», samt å kunne få lov å være stolt av å endelig ha klart å forlate et forferdelig mareritt!

Jeg begynner å være åpen om mine problemer, og bearbeider alt som har skjedd med et fåtall gode venner. Dette motiverer enda mere for å fortsette å klare det.

Og der er jeg fortsatt. Rusfri, frisk og lykkelig.


Så hva er mine tips for å mestre rusavhengighet? Jeg rangerer etter viktighet (min mening).

1. prøv å kom deg i jobb. Faste rammer, følelsen av å bety noe. / være god nok til noe er en vidunderlig medisin.

2. finn på noe du liker å gjøre. Om dette er å besøke venner, løpe i skogen eller spille pc er ett fett. Stimuler deg selv med naturlige ting, da vil du ikke ønske å ruse deg.

3. vær ærlig med dine nærmeste om problemene dine.

4. aldri gi opp. DU er god nok, du må bare få til å se det selv <3

Beklager smårar avslutning, men så fort gikk det faktisk for meg. Jeg kaller det en kombinasjon av pågangsmot og flaks.

PS; flytt tråden om den er plassert feil.

Ha en god helg freaks!