Vitenskapen har svaret på de fire første spørsmålene (og metafysikk kan gi pekepinner på de to siste). Når det gjelder de to siste, så har ingen religion noen god forklaring på disse. Det enste religion gjør, er å fjerne spørsmålene "ett ledd" utover. For selv om det (hypotetisk) finnes en gud, så forklarer ikke religion hvordan gud ble til, eller når. Det forklarer ikke hvordan

Spørsmålet "Hvordan ble Gud til" er enda mer problematisk enn "Hvordan ble universet til".
Skapte gud seg selv? Det er vel umulig, ettersom Gud ikke hadde "makt" til å skape seg selv, da han ikke var en gud før han ble til. Da vil mange argumentere at Gud alltid har vært til. Men siden Gud umulig kunne skape seg selv (og en hypotetisk andre Gud som skapte Gud vil ha samme logiske begrensing), er det med samme logikk ikke noe mindre sannsynlig at universet alltid har vært til, enn at det ble skapt av Gud. Etttersom vi i tillegg kan observere universet, og sammenlikne religiøse påstander (som at jorda er 6000 år gammel) med vitenskapelig fakta, er det i det minste lett å slå beina under de organiserte religionene.

Og dessuten, dersom universet hadde en omnipotent skaper, hvilket grunnlag har vi til å si at "han" elsker oss, og bryr seg om menneskelig moral og diett. Og hvorfor skulle Gud kreve at vi tilber ham? Jeg mener, dersom man tar naturen til en allmektig gud i betraktning, hadde Gud egentlig noe valg da han skape universet? Hvorfor skal vi tilbe han for noe som ligger dypt forankret i det å være Gud, og som han ikke kan noe for at han gjorde?

Så stort som universet er, og så mange steder det potensielt kan være intelligent liv, hvorfor skulle universets skaper bry seg om akkurat oss? Er ikke dette en svært arrogant tenkemåte?

Og hvordan vet vi at Gud fortsatt eksisterer? At Gud skapte universet betyr ikke at Guds tilstedeværelse er nødvendig for å opprettholde universet. Det er godt mulig at Gud er borte fra vårt univers, uten at vi engang kan forestille oss om hva det innebærer eller betyr.