For en som er tilhenger av Randi's "Scientific Sceptics" er det utrolig at du klarer å blåse fra deg en så forenklet tilnærming til utfordringene av gjeldende problemstilling som beskrevet for parapsykologisk forskning!

Alle som en eller annen gang i livet sitt har forsøkt eller bedriver en eller annen form for forskning, det være seg innen fysiske disipliner - som ditt vitenskapelige ståsted - eller i psykologisk-pedagogisk disiplin - som mitt ståsted - vet utrolig godt at utgangspunktet en baserer sin forskning på legger grunnlaget for premissene som skal bevise eller motbevise en hypotese - uavhengig om det skulle gjelde problemstillinger innenfor anvendt fysikk eller problemstillinger ved didaktiske- og læringspsykologiske utfordringer for generell atferdsproblem blant barn og unge.

Med din approach kunne jeg ha mottatt en i siste klassetrinn på grunnskolen som etter en fleintripp kombinert med samtidig inntak av cannabis anekdotisk forteller meg at han eller hun etter fleintrippen fikk "følelsen" av å kunne avlese andres "reaksjoner" i sekunder, kanskje minutter, før det faktisk skjer og dermed innbille seg at han eller hun hadde "synske" eller i hvertfall clairvoyante evner.

Så for å finne ut av det skal jeg opprette en klinisk studie med denne gutten eller jenta under kontrollerte forhold for å finne ut om hans eller hennes psykedeliske eksperiment med et psykotomimetika virkelig utvidet hans eller hennes bevissthet til å omfatte en generell synestesisk analogi og dermed innkassere 1 million dollar fra James Randi fordi jeg da - om eksperimentet hadde lykkes og hypotesen ikke kunne falsifiseres - kunne påvise noe i nærheten av at ESP kan induseres ved hjelp av psykedeliske eller hallusinogene - fra nå kalt psykotomimetiske - midler?

For det første har denne guttens eller jentas utsagn en hel del utfordringer som - ikke bare av de opplagt økonomisk-finansielle grunnene - men også etiske og profesjonsspesifikke grunner som måtte løses før en i det hele tatt skulle påbegynt et slik klinisk studie.

For eksempel ville den mest opplagte grunnen vært komparabiliteten, altså sammelignbarheten, med gjeldende resultater som eventuelt ville kommet frem i en slik klinisk studie. Dermed måtte en gå til statistisk analyse av hvor mange slike tilfeller har vært registrert tidligere og lagd en modell som kunne anvendes for senere studier av samme kliniske undersøkelse av den synestetiske analogien - noe som sammenlignet med spøkelsesfenomen må kunne sees - i likhet - ikke ville bare vært ekstremt vanskelig å få til men samtidig umulig å forutsi, siden vi allerede vet at dersom det fins et tilfelle som motbeviser eksisterende hypotese, er hypotesen falsifisert - ergo vil ikke resultatene være valide med mindre de statistiske data kan fremheve noe annet som gjør deler eller alle data som kom frem i det kliniske studiet plausibelt for fremtiden å undersøke. I skrivende stund fins det ikke bare ett (!) men tusenvis (!) av tilfeller som i utgangspunktet "motbeviser" eller la oss si falsifiserer dette eksperimentet - mange før denne gutten eller jenta har fint vært igjennom en fleintripp kombinert med samtidig inntak cannabis uten å ha opplevd en form for synestesisk analogi etter at rusen avtok.

Betyr dette at gutten eller jenta lyver for meg fordi i henhold til tidligere kliniske studier så støtter ikke psykiatriske data på 60-70 tallet de hendelser han eller hun beskriver for meg? Og hvordan skal jeg da tilnærme meg dennes anekdotiske beretning om sin nylig tilegnede "evner" når jeg i utgangspunktet ikke kan forvente meg positive resultater ut i fra hypotesen om at gutten eller jentas nylig tilervervede evner er en underliggende synestesisk analogi som har kommet frem under en psykedelisk rusinduksjon? Hvor mange slike tilfeller vil kunne forventes å dukke opp med årenes løp til komparative studier?