Hei DrPercetion og *pi. Takk for svar. Som forfatter er jeg selvfølgelig mest interessert i det unormale og dramatiske, så det er jo den slags ting jeg fisker etter. Er det deres inntrykk at alle eller de fleste innsatte liker å være i fengsel og finner en den roen i det som du beskriver? Jeg har lest dette flere steder og jeg kan jo godt forstå denne siden av det. Men det er samtidig vanskelig å forstå at ikke frarøvelsen av frihet og den fordømmelsen som ligger bak ikke også kan vekke stress, sinne og ydmykelse hos noen, særlig hos de som ikke synes de hører hjemme der? Har dere ikke sett noen eksempler på det?

Her er et sitat fra en artikkelen skrevet av en som har sittet i fengsel i mange år:
"Forholdet mellom vaktene og de innsatte leder mot «moralsk pervertering», og fangekulturen i seg selv gjør det samme. Ribe-Nyhus utdyper hva han mener:
– Vaktene ser på de innsatte som en enhetlig gruppe. De er kriminelle og har visse egenskaper: de lyver, de stjeler og de prøver kanskje å rømme. Som innsatt blir du satt i bås og stigmatisert.
– Det fører til at innsatte oppfører seg på en spesiell måte. Du må smiske overfor vaktene. Smisking er en form for løgn. Hvis du oppfører deg bra, kan du få fordeler som for eksempel mer fri eller lettere soning. Det lønner seg å være hyggelig, det lønner seg å lage kaffe og mat til vaktene, og det lønner seg å vise seg fra en god side."

Hva tenkere om denne fremstillingen?