Hvordan er rutinen når man blir innsatt. Hvem møter man når man ankommer, hva blir sagt og gjort? Hvordan føles det å bli sperret inne? Hvordan oppleves makt-relasjonen mellom de innsatte og ansatte? Hva slags daglige rutiner skal man gjennom?

Jeg er på utkikk etter beskrivelser av livet i et norsk fengsel: Anektdoter og kararakterbeskrivelser. Det er ifm. research til en manuskript

Jeg har lest i en forskningsrapport at privilegie-systemet i norske fengsler er problematisk, blandt annet fordi fangevokterne opptrer i flere forskjellige roller/relasjoner til fangene. I en sammenheng kan en fangevokter opptre som instruktør (terapeut) i en gruppesamtale. Her forventer de en tillitt fra de innsatte og vil gjerne høre at de erkjenner skyld og angrer seg. Senere kan samme fangevokter stå med ansvaret for hvem som skal belønnes med flere privilegier og hvem som må vente. Dessuten er erkjennelse av skyld og uttrykk for anger en av de ting som kan hjelpe en fange fort og greit gjennom en soning, mens det motsatte kan føre til at man ikke oppnår privilegier. Det er kanskje greit nok for en innsatt som har gjort noe forferdelig som han virkelig angrer på og burde føle ansvar for. Men for en innsatt som er i fengsel for en handling uten et offer, f.eks for å ha oppbevart narkotika til seg selv og venner og som ikke synes han har gjort noe galt, (eller en som har fått en alt for streng straff eller faktisk er uskyldig dømt) så må det jo føles som et svik mot seg selv å skulle innrømme en skyld og uttrykke anger, hvis man selv føler at man er den krenkede part. Det slår meg som et slags angrep på et menneskes selvrespekt og integritet og jeg kan forestille meg at det må oppleves voldsomt krenkende for enkelte. Det vil jeg gjerne høre mere om fra noen som har opplevd det.

Vil også gjerne høre historier om spesielle karakterer: Både fanger og fangevoktere som på en eller annen måte har gjør et sterkt inntrykk. Er det for eksempel fangevoktere som lar sine egne politiske overbevisninger komme i veien for integriteten av deres arbeide eller av andre grunner foreskjellsbehandler fanger? Er det fanger som kommer seg kjapt å greit gjennom priviligiesystemet fordi de er gode til å lyve/fake de holdningene som gir privilegier?

Håper det er noen der ute som har noen historier å fortelle og kan hjelp meg med å forstå hvordan det oppleves å være innsatt i et norsk fengsel.

Takk