Ingen god idé spør du meg. Ellers bør du være litt forsiktig med mjødurt også. Iallfall om du skal drikke mere enn en liten skål av dette. Altså om du drikker deg dritings, så er ikke dette bra. Hovedaromastoffet i mjødurt er metylsalisylat (eller vintergrønnolje), som vil bli spaltet av saltsyra i magen din. Når metylsalisylaten spaltes, blir det metanol og salisylsyre. Metanol tipper jeg du skjønner ikke er bra i mengder, men jeg tror ikke du kommer på et farlig nivå her, men det er lurt å være føre var.
Det andre stoffet salisylsyre har en lei bieffekt, at det er ganske ille til å lage magesår. Men den er også blodfortynnende. Altså hvis blodet ditt er passe tykt, vil det sannsynligvis, alt etter hvor mye du drikker, da bli alt for tynt blod.
Men i små mengder er dette harmløst, men i store mengder som det kan bli her, behøver det ikke å bli harmløst lenger.

Så har du det med fluesopp, den inneholder ibotensyre (0,2–1 %), muscimol og spor av muscarin.

Vi kan jo sammenligne dette med en andre stoffer og dems giftighet (LD₅₀), og husk at detsto lavere tallet er, desto giftigere er stoffet.

– Muscimol -- 45 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte
– Ibotensyre -- 129 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte
mg/kg kroppsvekt p.o. rotte
– Muscarin -- 150 mg/kg kroppsvekt p.o. kanin (har dessverre ikke tall for rotte her, og dette tallet er bare at én kanin har dødd av denne dosen)
– Salisylsyre -- 891 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte
– Metanol -- 5628 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte

Så kan vi jo sammenligne dette med noen plantevernmidler, som er så fryktet om dagen.
– Demeton-S-mety --l 30 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte, men her inneholdt hadelspreparatet (Metasystox) 25 % demeton-S-metyl, og Metasystoxen skulle blandes med vann til en konsentrasjon 1/1000. Altså det var 1/4000 demeton-S-metyl i den ferdige væsken. Stoffet ble forbudt rundt tusenårsskiftet p.g.a. dets giftighet.
– DiklorDifenylTrikloretan (DDT) -- 87 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte
– 2,4-Diklorphenoksyeddik (2,4 D) -- 375 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte 2,4 D ble også solgt under navnet Weedar, og er et plantehormon, som fikk plantene til å vokse ihjel seg.
– Isopropylamidsalt av glyfosat -- 10537 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte Dette stoffet er det 9,6 g/l i ferdigblandet Roundup, som du får kjøpt på hagesentre. Sammen med amoniumnonanat (lages av pelagoniumplanter og salmiakk, men nonansyre er det også bl.a. i smør)
– Glyfosat (ren) -- 4873 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte
– Cymoksanil -- 1100 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte dette stoffet bruket i plantevernmidler mot sykdommen potettørråte og det er maks 6 behandligner pr. sesong.
– Pyreterin 1 -- 260 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte
– Pyreterin 2 -- 200 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte Disse pyretrinene kommer fra og utvinnes fra plantene Tanacetum coccineum og Tanacetum cinerariifolium, disse stoffene blir brukt som plantevernmiddel mot insekter, og et slikt plantevernmiddel går under handelsnavnet Raptol, som er lovlig i bruk i økologisk landbruk. Selv om farligheten er mye høyere enn f.eks. glyfosat, men glyfosat er ikke "naturlig".
– Lambda-cyhalotrin -- 56 mg/kg kroppsvekt p.o. rotte. Lambda-cyhalotrin blir brukt mot skadeinsekter i bl.a. korn, gras, raps, mais og en del grønnsaker. Lambda-cyhalotrin og DDT blir også dusjet på husvegger i enkelte afrikanske land. Dette er mot malaria (som inntil noen år siden drepte over millionen mennesker/år), da malariamyggen må suge to ganger, for å spre malaria. Først en som er smittet, og en usmittet etterpå. Et av disse to midlene på veggen, gjør at myggen dør, når den setter seg på veggen, etter et tungt måltid. Er dette det første måltidet, ja, så dør den der. Er dette det andre måltidet, ja, så var det synd. Men dette begrenser klart spredning av malaria.

Men her har du iallfall en sammenligning av giftigheten av de forskjellige stoffene. Så kan du vurdere selv, hvor lurt dette er. For meg fremstår det som ikke så lurt.