Sitat av
Ambryo
Det høres helt sjukt ut, at du fantaserer å drepe noen, da ingen ting har skjedd deg direkte. At du føler en anne persons smerte er en ting, men virkelig, drapstanker? Det jeg synes er så rart er hvordan fæle ting som er begått andre enn dere selv preger dere så veldig?
Jeg har hatt venner, familie og bekjente som har blitt utsatt for forferdelige ting, men jeg har aldri grått meg i søvn eller hatt tanker om å drepe folk for den del. Jeg har selv blitt utsatt for forferdelige handlinger, men jeg kryper ikke inn i fosterstilling av den grunn, nettopp fordi jeg ikke evner å synes synd på meg selv. Synes bare argumentene her er helt på spissen, nesten drøyt.
Jeg syntes det høres helt sjukt ut at du ville reagert med så lite følelser som du gir uttrykk for..... vi er forskjellige, vi reagerer forskjellig, og at man har drapstanker etter at en slik tragedie rammer noen man elsker er hverken unormalt eller uhørt.
Personlig hadde jeg nok også hatt drapstanker om dette hadde skjedd noen av mine nærmeste, kanskje også tortur fantasier
Det handler om en enorm medfølelse for de man elsker, om total maktesløshet, og kanskje også ubegrunnet skyldfølelse fordi man ikke kunne hjelpe. Kanskje du ikke har opplevd dyp kjærlighet i livet ditt, og dermed ikke evner å sette deg helt inn i denne situasjonen?
Rettstaten er en konstruksjon for at samfunnet ikke skal skli helt ut, men innerst inne er vi alle primitive mennesker. Gjennom tidene har vi utviklet etikk og moral som gjør at vi følger rettstatens prinsipper, men hva dette er, avhenger av f.eks oppvekst, relgion, miljø etc. Det er stor forskjell på tanker og handlinger!