Takk!
Jeg leser artikkelen som at den støtter opp under mitt synspunkt, nemlig at det er betydelig gevinst ved behandling, og at det kan bidra med å lette symptomtrykket, men jeg forstår det ikke som at det er det samme som å "kurere" en personlighetsforstyrrelse.

I artikkelen fra legeforeningens tidsskrift snakkes det spesifikt om borderline, eller emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, og de fokuserer på nedgang i selvmordsforsøk og innleggelser. På begge disse områdene er riktig behandling forbundet med god effekt, men på ingen punkter står det noe om en "kur", eller at personen slutter å ha borderline.

Ved første øyekast kan dette fremstå som semantisk flisespikking fra min side, men selvskading/selvmordsforsøk er bare et av 9 symptomer som kjennetegner borderline 1
Å få bukt med dette symptomene er nok et utrolig stort bidrag til økt livskvalitet.

Mens jeg skrev dette så falt det meg inn å slå opp "kurere" 2, og blant betydningene finner vi " behandle og effektivt bekjempe", mens jeg har tenkt mer det som å fjerne alle symptomer, litt som at det ikke lenger finnes et virus i kroppen din.
Den første definisjonen, og den kommer tross alt fra ordboken, passer med at det finnes en slags kur for noen personlighetsforstyrrelser, i den betydning at det er behandling som bidrar til å "bekjempe sykdommen", men det kan ikke sammenliknes med å kurere en somatisk sykdom, hvor infeksjonen forsvinner fra kroppen og slutter å være en del av oss.

Det lyder kanskje opplagt, og alle som har hatt med psykisk helse å gjøre vet hvor stor avstand det kan være med somatisk sykdom og psykisk sykdom, så vi var kanskje enige fra starten av?