View Single Post
Kan svare på det siste spørsmålet ditt først; ja, du kan foreslå medisiner du ønsker å teste ut til legen din. Sørg for å ha gjort nok research til å kunne forklare plagene og hva som gjør at tenkte medisin er aktuell. Har faktisk inntrykk av at leger mener det er positivt å engasjere seg på den måten, det forenkler jo prosessen på en måte. Jeg _tror_ ikke du må gjennom en utredning for antidepressiva, men om så det er tilfellet kan jo legen din hvert fall sparke ballen videre til noen som kan hjelpe deg.

Du skriver din mor hjalp deg, men dere prater ikke om det + at du forteller ikke venner om det. Led av rusmisbruk selv, 11 måned rusfri nå. For meg var det viktig å være åpen om og prate om prosessen og hvordan jeg tok det. Å slutte med knark er ingen spøk! Nå foregår det mye i kroppen og hodet ditt, og det er godt å ha noen å dele det med, ikke minst noen som kan gi deg en stolt klapp på skuldra. Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg. Fortell hvorfor du ønsker å slutte med rus. Det hjelper massivt for motivasjonen at noen skryter litt + kan minne deg på hvorfor du er i denne prosessen når ting blir vanskelig. Det er lett å glemme langtids-belønningen når man vet man kan ha en jævla fet kveld «bare i kveld lissom, bare 1 gang. 1 gang går fint»

Jeg opplever det også som positivt at noen følger litt med meg og spør meg regelmessig hvordan det går. Jeg er helt åpen med min kjernefamilie og venner. Først og fremst åpner det for at jeg kan lufte mine utfordringer til noen som faktisk bryr seg og som kanskje kan ha god in-put og tankeretninger jeg selv ikke har kommet på. En annen faktor er at jeg, som de fleste andre liker dårlig å føle at jeg har tapt, mislykkes eller driti meg ut. Nå har jeg sagt jeg skal slutte, og da blir det en motivasjon å bevise for andre at jeg får det til! Det blir kind of flaut å falle tilbake når jeg vet det er så mange som heier på meg.

Det er ikke så uvanlig å miste seg selv i denne prosessen. Rusbruken, miljøet og omstendighetene påvirker i stor grad bl.a. våre verdier, interesser, prioriteringer, væremåte, status, tilhørlighet, måte å definere oss selv på.. Lista er lang. Kort fortalt er du høyst sannsynlig en helt annen person om noen måneder, enn når du ruset deg.

Og det er jo en ønskelig effekt, det er jo en grunn til at du vil legge rusen og det som føres med bak deg. Men helt ærlig; det kan være jævla ensomt. Lenge. I min situasjon hang jeg ikke med andre enn folk som aktivt rusa seg og dermed ikke helt forstod valgene jeg nå tok. Den type holdning er giftig når man skal gjennomføre noe så vanskelig som å slutte med rus. Så dette er, uansett hvor bra folk og gode venner de er, personer som må ut av livet. Og da sitter man igjen alene og jævlig.

Ensomhet og tankekjør tipper jeg er en av de største grunnene til tilbakefall. For min egen del kutta jeg ut alle venna mine som jeg tidligere nevnte, og det tok en stund før jeg innså at dette kom ikke til å bare ordne seg selv. Jeg tok derfor kontakt med flere kompiser jeg ikke hadde hengt med på flere år da vi naturlig utviklet ulike interesser. Jeg var helt ærlig om situasjonen; nå har jeg kutta ut alle venna mine fordi jeg har slutta med rus og jeg trenger et nytt nettverk. Jeg er ensom, og er redd det fører til tilbakefall. Når du er så ærlig og åpenbart strekker en hånd er sannsynligheten stor for at de stiller opp for å hjelpe deg på fote. Slik er storparten av oss mennesker, du skal være en ganske kjip jævel for å ikke ville bidra når en du kjenner godt åpenbart sliter, og du vet at du har muligheten til å gjøre en forskjell.

Men her kan du ikke være så picky. F.eks. har jeg overhodet null interesse for fotball, men flere av mine nå nye, gamle venner er aktivt engasjert i sporten. Jeg innså at jeg måtte være fleksibel og sa at «jeg driter i hva dere skal gjøre. Om det er å gå en tur, ta et par plls eller se en fotballkamp, jeg er med!» Jeg, som finner fotball totalt meningsløst er villig til å lide meg gjennom pre-game, kampen og oppstyret etter bare for å ha noen å henge med den kvelden. Og det blir jo positivt med gutta-stemning, latter og gode samtaler. Og plutselig har du ikke sittet alene og hatt det kjipt nok en kveld. Så her gjelder det å utvide horisonten litt. Vet ikke hvor gammel du er, men jeg i slutten av 20-åra innser at du skal matche jævla godt med en person for å bli ordentlig close kompiser i denne alderen. Da skal jævla mye passe - mener da interesser, historie, verdier, væremåte etc. Mtp. livet jeg har levd og at jeg generelt har en litt sær og annerledes tankegang enn de aller fleste, tenker jeg at jeg nok aldri vil få en like close kompis som flere av de jeg hadde i rusmiljøet var. Håper jeg tar feil, men foreløpig har jeg innfunnet meg med det som en konsekvens av dårlige valg og retninger jeg har forfulgt i livet. Er bare fornøyd med å kunne være sosial igjen, det er jo koselig selv om jeg merker at vi på mange plan er litt på forskjellig bølgelengde.

Jeg nevnte i sted at du nok er en ganske annen person i fremtiden enn når du ruset deg. En litt spennende del av jobben du nå gjør er jo å bli kjent med en ny versjon av deg selv. Hvordan du tenker, prioriterer og reagerer vil forandre seg drastisk. Jeg har merka at jeg bl.a. har blitt mer voksen og ansvarsfull, det ser jeg på som en styrke. Savner støtt de lange helgene med hæla i taket, men ser at mine nye verdier passer bedre inn i samfunnet. Du sier at narkiser ikke har drømmer, der er jeg litt uenig. Jeg og flere jeg kjenner hadde flere ambisjoner og mål for livet og skjønte jo hva steg 1 var. Det er det steget du tar nå. Det gir kjærlighetssorg, usikker fremtid, depresjon, ensomhet, angst, blablabla. Lista over kjipe følger er lang, men ofte er det du nå kjenner på en forbipasserende tåke som med tiden vil sige bort. Du vil få et liv med mening, god funksjon og grei livskvalitet.

Ble fryktelig lang tekst det her, så oppsummerer; 1. Det kjipe du kjenner på er kortvarig sett i den store sammenhengen Livet.
2. Skaff deg noen nye venner. Vær litt kynisk og ikke ha for høye krav til like interesser osv. Bare det å slippe å sitte alene kveld etter kveld har høy verdi i det du gjør nå!
3. Fortell morra di og noen utvalgte venner nøyaktig hvor vanskelig dette er. Spør rett og slett om de vil hjelpe deg med å engasjere seg og løfte deg når de merker at du har det litt tøft.
4. Skaff deg en hobby eller aktivitet å være med på. Det må være noe du liker å gjøre mer enn annet, prøv deg frem og se hva som føles meningsfylt.
5. Sett deg kortsiktige mål. For meg var det f.eks. å være rusfri dag for dag, senere uker også måneder. Ikke begynn med «nå skal jeg være rusfri resten av livet». Trosse angsten og være sosial 1 dag i uka, 2 dager i uka osv. ta kurs i Spansk. Whatever du tenker gir mening. Målene må øke proporsjonalt med oppnåelse. Da er du bedre rustet til de litt tøffere målsettingene + at fallhøyden er ikke større enn du takler. Tenk at å drite seg ut er ikke et tema, men likevel ikke vær for hard med deg selv om det skulle skje. Du vil nok fort oppdage at mestringsfølelse gir en god rus.
6. Tenk rasjonelt i valgene dine og ikke ta store avgjørelser nå. Narkotika tar over reaksjonsmønsteret og følelsene, så du må nå lære deg å bli kjent med dette på. Ikke stol på følelser eller flaks; Ta kalkulerte avgjørelser som gir best resultat og kjenn på følelsen senere. Dette er noe jeg tenker kan læres opp igjen.
7. At du er apatisk er helt normalt og går stort sett over med tiden.

Jeg er ingen ekspert og deler kun ut ifra egne erfaringer og tips jeg selv samlet da jeg tok avgjørelsen å slutte med rus. Kan bekrefte at de funker hvert fall for meg. Håper også du kan finne håp og mening i det jeg foreslår og lykkes med målene dine. Jeg synd du er flink!