Litt pinlig å si høyt men ståa er slik at det ikke lengre finnes venner. Har vært syk for lenge og vært for syk til å delta på noe så sakte men sikkert forsvant kontakten med gamle venner. Og nye venner er ikke enkelt når sykdom og sykehus har vært det som har fylt dagene i mange år. Har ikke hatt pågangsmot til å være sosial eller forsøke å skape en ny vennegjeng. Som følge av langt sykdomsløp så har økonomien gradvis blitt dårligere. Har skalert ned og har leid studioleiligheten i tre år nå. Har en container jeg leier med resten av eiendelene. Får ikke gjort noe med prisene på flyttingen, har fått 3 anbud og har søkt nav om hjelp men fått avslag på grunn av ufør og høy nok inntekt til å skulle klare det selv. Kan heller ikke flytte selv, av helsemessige årsaker. Har inne søknad om bostøtte så venter på svar fra husbanken. Har vært i samtale med økonomisk rådgiver ved nav for å se om det er noe jeg kan søke eller ha rett til men det virker som det jeg vet nå blir fasit for resten av mitt liv. Eneste jeg ikke vet er hvordan det blir med bostøtte.

Når det gjelder tannlege så er min erfaring at det går minst et par tusen kroner i året til tannlege. Det kommer nok litt av medisinbruk men tannhelsen svekkes hvert år selv med tannpuss og fluormunnskyll.

Om jeg blir å flytte utenlands så selger jeg alt jeg får solgt av innbo og leier møblert og tar kun med en bag med tøy. Bedre å suge på labben i et land med lavere kostnader der solen alltid skinner enn å sutte på labben i kalde norge. Om jeg finner billig nok hybel utenlands så skal jeg klare å legge penger tilside hver måned og da kan jeg kanskje flytte hjem igjen en gang.