View Single Post
Ja, jeg er nok litt enkel i min kategorisering, jeg er i utgangsgspunktet en fredselskende type som skyr polarisering. Men uansett, det som er essensen i min opplevevelse er en frustrasjon over at jeg ikke kan formidle det jeg har sett. Selv om jeg vet at det strengt tatt er en kjemisk reaksjon i hjernen min. Jeg har lang erfaring fra flein og amanitas men jeg har aldri blitt så "opplyst" som av DMT. Jeg ser på det som en religiøs opplevelse og jeg skjønner på en måte de dustene som kaller seg "karismatisk kristne". De vet noe som jeg ikke vet, de er opplyste og jeg skjønner dem ikke siden jeg aldri har vært der... Jeg mente ikke at jeg ble traumatisert på noen måte, jeg har hatt traumatiserende opplevelser før og DMT var en uforbeholden positiv boosting av egoet mitt. Men en del av konsekvensene er at jeg ser på meg selv som "viktigere" siden jeg innehar en slags viten som jeg ikke klarer å formidle til de som "ikke er opplyste". Kanskje det er egoet mitt som er politisk ukorrekt men jeg sliter daglig med en vag avmakt etter DMT-turene mine.