Sitat av
celtseus
For meg var det veldig sånn de åra jeg ruste meg, ikke hadde det bra psykisk og hadde en type liv og kriminell vennekrets jeg på en måte måtte holde skjult for familien. Var et skall rundt familien og visste ikke hvordan å oppføre meg, de kom ikke inn på meg og jeg kom ikke inn på de og alt var bare jævlig wierd, anspent og føltes skikkelig falskt for meg å prate i vei og snakke om vanlige ting så jeg satt bare å holdt kjeft på besøk og julefeiringer og sånt.
Kjenner meg litt igjen her og. Har aldri vært dypt inne i slike miljøer, men har røyka en del, og man ender alltid opp med en side av seg selv som man holder skjult for folk flest. Det har ikke hatt den helt markante forskjellen for meg når jeg ikke holder på med det, men litt deilig er det å slippe å bli stressa hver gang noen kommer inn på rommet.
Sitat av
letrolltwo
Kan ikke være "meg selv" med far og hans partner.
Kan være meg selv med mor og hennes partner.
Far hadde ekstreme forventninger til meg og intense press for å "vellykkes" under barndommen. Han forsøkte å velge ting for meg (indirekte og direkte)
Mor lot meg gjøre det jeg ville. Fritt fram.
Er det jeg tror er grunnen i mitt tilfelle.
Har også hatt samme opplevelse her, uten at det stammer fra samme utgangspunkt. Min mor hadde en samboer i flere år, og ble ofte noe helt annet å være hos de. I en periode der jeg bodde fast hos de var det også noe annet å besøke min far.